Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
570 treff

Bokmålsordboka 265 oppslagsord

som hakka møkk

Betydning og bruk

i store mengder;
Se: møkk
Eksempel
  • billettene gikk som hakka møkk;
  • boka solgte som hakka møkk
Artikkelside

møkk 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mykr

Betydning og bruk

  1. avføring fra dyr;
    fast dyregjødsel;
    Eksempel
    • kjøre møkk;
    • de spredde møkk på jordene
  2. Eksempel
    • det er møkk på gulvet
  3. Eksempel
    • billige plastleker er noe møkk

Faste uttrykk

  • som hakka møkk
    i store mengder
    • billettene gikk som hakka møkk;
    • boka solgte som hakka møkk
Artikkelside

kryss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kruze; fra latin crucem, av crux ‘kors’

Betydning og bruk

  1. figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer eller gjenstander som skjærer hverandre
    Eksempel
    • sette et kryss i margen på boka;
    • få skiene i kryss;
    • stå med armene i kryss
  2. noe som ligner et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • kollisjonen skjedde i krysset
  3. øvre hjørne i et mål
    Eksempel
    • ballen gikk inn helt oppe i krysset
  4. redskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bakre del av kropp på husdyr;
  6. kryssende bevegelse
    Eksempel
    • båten gjorde et kryss opp mot vinden
  7. i musikk: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn;
    jamfør B (1, 3)
    Eksempel
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
    • misforståelse
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • sette kryss i taket
    markere noe uventet (som en er glad for)
Artikkelside

null 3

determinativ kvantor

Opphav

gjennom tysk, fra fransk eller italiensk; av latin nullus ‘ingen’

Betydning og bruk

  1. grunntallet 0
    Eksempel
    • barn i alderen fra null til to år;
    • vann fryser ved null grader;
    • formuen hans er lik null;
    • være null verdt
  2. brukt som adjektiv: ingen, ikke noe
    Eksempel
    • ha null penger;
    • boka har null interesse

Faste uttrykk

  • null og niks
    ingen ting
  • på null komma niks
    på et øyeblikk
Artikkelside

note 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nóti, fra latin; beslektet med nota

Betydning og bruk

  1. merknad, forklaring eller opplysning for eksempel nederst på en bokside eller bak i boka
    Eksempel
    • teksten er forsynt med noter
  2. meddelelse fra en regjering til en annen
    Eksempel
    • det er utvekslet flere noter om saken
  3. Eksempel
    • 100 pund i gull og noter
Artikkelside

korrektur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av korrigere

Betydning og bruk

  1. gjennomsyn og retting av en tekst før publisering
    Eksempel
    • lese korrektur på en bok;
    • oppdage feil under korrekturen
  2. Eksempel
    • boka foreligger i korrektur;
    • få den siste korrekturen fra trykkeriet
Artikkelside

korrektiv 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

middel til å rette, forbedre eller kontrollere noe med
Eksempel
  • boka er et korrektiv til de tradisjonelle lærebøkene
Artikkelside

hete 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hiti

Betydning og bruk

sterk varme
Eksempel
  • heten fra ovnen;
  • midt på dagen var heten plagsom

Faste uttrykk

  • i kampens hete
    i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
    • boka ble skrevet i kampens hete
Artikkelside

helgenglorie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. glorie (1) rundt hodet på en billedlig framstilt helgen (1)
  2. i overført betydning: inntrykk av fortreffelighet;
    ærefull glans
    Eksempel
    • boka fjerner mye av helgenglorien rundt den gamle lederen
Artikkelside

holde igjen

Betydning og bruk

Se: holde
  1. hindre en bevegelse framover;
    bremse en utvikling
    Eksempel
    • regjeringen tar ansvar for å holde igjen på pengebruken
  2. ikke slippe fra seg
    Eksempel
    • holde igjen løsningen til siste kapittel i boka;
    • pakken ble holdt igjen i tollen
Artikkelside

Nynorskordboka 305 oppslagsord

note 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nóti, frå latin; same opphav som nota

Tyding og bruk

  1. merknad, forklaring eller opplysning til dømes nedst på ei bokside eller bak i boka
    Døme
    • faguttrykk blir forklarte i notane
  2. melding frå ei regjering til ei anna
    Døme
    • det er utveksla fleire notar om saka
  3. Døme
    • 100 pund i gull og notar
Artikkelside

korrektiv 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel til å rette, forbetre eller kontrollere noko med
Døme
  • boka er eit korrektiv til dei tradisjonelle lærebøkene
Artikkelside

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Tyding og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
    Døme
    • store fuglar;
    • jakte på fugl;
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • fuglen sit og syng i buret sitt
  2. kjøt av fugl (1)
    Døme
    • ha fugl til middag
  3. Døme
    • ein einsam fugl;
    • ho er ein fri fugl

Faste uttrykk

  • framand fugl
    noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • éin fugl i handa er betre enn ti på taket
    det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få
Artikkelside

målgruppe

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk target group; jamfør mål (1

Tyding og bruk

gruppe som til dømes informasjon, reklame eller politisk propaganda rettar seg mot
Døme
  • ungdomen er den viktigaste målgruppa for denne boka
Artikkelside

forstand

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av forstå

Tyding og bruk

  1. evne til å forstå og tenkje;
    Døme
    • ha ein klar forstand;
    • dette går over min forstand;
    • lykka er betre enn forstanden
  2. tankeinnhald til eit uttrykk;
    Døme
    • i bokstavleg forstand;
    • dette er kunst i vidaste forstand;
    • byggje bru i dobbel forstand;
    • ikkje vere bonde i eigenleg forstand

Faste uttrykk

  • gå frå forstanden
    bli sinnssjuk
    • han heldt på å gå frå forstanden
  • ha forstand på
    ha greie på
    • ha forstand på tekniske verktøy
  • i den forstand
    på den måten
    • boka er god i den forstand at ho stiller viktige spørsmål
  • i ordets rette forstand
    i den mest grunnleggjande tydinga til uttrykket
    • ein konditor bakar ikkje i ordets rette forstand
Artikkelside

i den forstand

Tyding og bruk

på den måten;
Sjå: den, forstand
Døme
  • boka er god i den forstand at ho stiller viktige spørsmål
Artikkelside

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opphavleg dativ av gjegn (2

Tyding og bruk

  1. (inn) frå den eine og (ut) til den andre sida eller enden av
    Døme
    • fare gjennom rommet;
    • bryte seg gjennom forsvarsverka;
    • ho las gjennom boka;
    • han sleit seg gjennom dei harde tidene;
    • dei snakka seg gjennom natta
  2. frå byrjing til slutt;
    Døme
    • her har skjedd mykje opp gjennom tidene;
    • gjennom mellomalderen;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Døme
    • dei tinga billettar gjennom reisebyrået;
    • eg fekk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • gå gjennom
    • halde ut;
      erfare (1), lide (2, 1)
      • ho har gått gjennom mykje dei siste åra
    • granske eller vurdere frå byrjing til slutt
      • dei gjekk gjennom sakspapira
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • skine gjennom
    • kome til syne gjennom noko som dekkjer
      • skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
    • vere mogeleg å merke;
      vere klart
      • det skein gjennom at han var skuffa
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjære gjennom denne saka
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • tvers gjennom
    fullt og heilt;
    fullstendig
    • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside

pløye gjennom

Tyding og bruk

lese ei bok eller eit dokument snøgt;
Døme
  • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
Artikkelside

rett framfor/for nasen på nokon

Tyding og bruk

like framfor nokon;
Sjå: nase
Døme
  • ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg;
  • boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
Artikkelside

nedanfor, nedafor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. lenger nede (enn)
    Døme
    • ho bur nedanfor stasjonen
    • brukt som adverb:
      • ho er ikkje heime, ho er nedanfor
  2. brukt som adverb: lenger nede på sida, lenger utover i boka, artikkelen eller liknande
    Døme
    • sjå nedanfor;
    • alternativa er lista opp nedanfor
Artikkelside
Side 8 av 31