Avansert søk

174 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

appellativ 1

substantiv intetkjønn

Uttale

apelˊlativ

Opphav

fra latin; jamfør appellere

Betydning og bruk

i språkvitenskap: betegnelse for en klasse av ting;
til forskjell fra proprium
Eksempel
  • appellativer skrives med liten forbokstav på norsk

økonomiklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

billig klasse på transportmiddel

utklasse

verb

Opphav

etter engelsk outclass ‘drive ut av en klasse’

Betydning og bruk

  1. som adjektiv i perfektum partisipp: ubrukelig, utrangert
    Eksempel
    • utklassede båter
  2. i idrett: vinne overlegent over
    Eksempel
    • de utklasset sine motspillere

ungdomsskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ungdomstrinnet i den tiårige grunnskolen (som omfatter åttende til tiende klasse)
    Eksempel
    • gå på ungdomsskolen
  2. bygning, lokale for ungdomsskole (1)
    Eksempel
    • kommunen må bygge ny ungdomsskole
  3. skole for ungdom

Faste uttrykk

  • kristelig ungdomsskole
    før: type folkehøyskole med vekt på kristelig oppfostring

turklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i turrenn: klasse for turløpere

turistklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

billigste klasse på fly og skip

særklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spesiell klasse når det gjelder kvalitet, dyktighet og lignende
Eksempel
  • være i særklasse (best, dårligst);
  • Sverige var i særklasse i nordisk mesterskap;
  • kontorfullmektig i særklassepå et spesielt lønnstrinn

spill 3, spell

substantiv intetkjønn

Opphav

av spille (3

Betydning og bruk

  1. urolig bevegelse, veksling
    Eksempel
    • høstfjellets spill av farger;
    • nordlysets spill;
    • minespill, muskelspill
    • livlig virksomhet
      • ha, gi fritt spillfritt spillerom;
      • kreftenes frie spill
    • oppstyr
      • kommer han nå, blir det spell
    • lek (1
      • drive sitt spill med endrive ap med en;
      • et spill med ord
    • sammentreff
      • et spill av tilfeldigheter
  2. sport, idrett som det gjelder visse regler for, særlig (lag)idretter der en benytter ball
    Eksempel
    • fotballspill, ishockeyspill, tennisspill, golfspill
    • det å utøve slik idrett
      • ballen er ute av spill;
      • laget viste godt spill;
      • dommeren satte spillet i gang
  3. etter visse regler benytte kort, brikker, terninger og lignende for å vinne over en motpart
    Eksempel
    • så kom det kjærlighet med i spilletinn i bildet;
    • være henfallen til drikk og spill;
    • kortspill, sjakkspill;
    • drive uærlig spillopptre uærlig
    • det å satse penger i håp om fortjeneste
      • lotterispill, hasardspill
  4. det å spille på musikkinstrument
    Eksempel
    • pianospill, felespill
    • jamfør tiurleik;
      fugleleik
      • skyte tiur på spill
  5. det å spille skuespill
    Eksempel
    • det er bare spill fra hans sidehan bare later som;
    • spillet på scenen var av ypperste klasse
  6. enkelt parti, omgang av spill (3, 3)
    Eksempel
    • vinne første spillet
  7. sett med kort, brikker og lignende til å spille med
    Eksempel
    • puslespill;
    • kjøpe et spill til barna
  8. Eksempel
    • trekkspill, munnspill
  9. Eksempel
    • skuespill, lystspill, sørgespill, syngespill, musikkspill

Faste uttrykk

  • avtalt spill
    hemmelig avtale til egen fordel
  • ha en finger med i spillet
    ha innflytelse på noe
  • høyt spill
    ta stor risiko
  • sette på spill
    risikere
  • sette ut av spill
    tvinge (en motstander) til å gi opp
  • slå spillet over ende
    også: brått avbryte noe
  • stå på spill
    være i fare for å gå tapt

skoleklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klasse på eller i en skole

sjanger, genre

substantiv hankjønn

Uttale

sjanger

Opphav

fransk genre ‘slekt, art’

Betydning og bruk

  1. avgrenset område av en kunstart
    Eksempel
    • epikk, lyrikk og drama er litterære sjangrer
  2. Eksempel
    • det er ikke min sjanger;
    • den lette sjanger
  3. Eksempel
    • noe i den sjanger

Nynorskordboka 93 oppslagsord

flugevektklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

fulldelt

adjektiv

Faste uttrykk

  • fulldelt skule
    skule der inga klasse har elevar på fleire klassesteg

årgang

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk, jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’; av år (3

Tyding og bruk

  1. klasse, modell av eit produkt eller ei vare som er laga i eit visst år
    Døme
    • vin av årgangen 1960;
    • ein bil av nyaste årgang
    • del av ein publikasjon (avis, tidsskrift og liknande) som kjem ut eitt og same året
      • han hadde siste årgangen av tidsskriftet komplett
  2. Døme
    • ein lærar av noko yngre årgang;
    • studentar av årgangen 1958med examen artium frå 1958

økonomiklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

billig klasse på transportmiddel

vektklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

klasse (1, 2) med same vekta
Døme
  • vektklassene i boksing;
  • vektklassene for storfeslakt

utklasse

utklassa

verb

Opphav

etter engelsk outclass, eigenleg ‘drive ut av ei klasse’

Tyding og bruk

særleg i idrett: vinne stort over
Døme
  • utklasse konkurrentane sine;
  • laget vart utklassa

utflukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; av ut og fly (10

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei klasse på utflukt til sjøen
  2. påskot (for å sleppe unna), orsaking, førebering
    Døme
    • kome med allslags dumme utflukter

udelt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje oppdelt
  2. Døme
    • ei udelt glede

Faste uttrykk

  • udelt skule
    skule der elevane i alle klassestega får undervisning i samla klasse

turklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

klasse for turløparar

turistklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

billeg(aste) klasse på fly og båt