Avansert søk

243 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

gemyttlig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • sitte i gemyttlig lag;
  • en gemyttlig tone

gehør

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘hørsel’

Betydning og bruk

  1. evne til å oppfatte og gjengi en tone eller melodi
    Eksempel
    • spille etter gehør
  2. Eksempel
    • vinne gehør for synspunktene sine

Faste uttrykk

  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøyde ved hjelp av øret

giss 1, Giss

substantiv hankjønn

Uttale

utt gi-

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn over g

fleipete, fleipet

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • han hadde en frekk og fleipete tone;
  • en fleipete type

folkemelodi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

melodi, tone som er folkemusikk;

fløytetone

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flageolett-tone, flageolettone

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fløytelignende tone fra strykeinstrument

enstrøken, enstrøket

adjektiv

Opphav

fra tysk ‘som har en strek (over eller etter notetegnet)'; av en (2 og stryke med foreldet betydning ‘forsyne med en strek’

Betydning og bruk

om tone: som ligger innenfor enstrøken oktav

Faste uttrykk

filere

verb

Opphav

av fransk filer ‘spinne’, av fil ‘tråd’

Betydning og bruk

  1. lage nettverk (1) til å brodere eller fylle ut med tråd for å lage dekorative mønster;
    stoppe inn mønster på bunn av tråd som er knyttet sammen i nettverk med firkantede hull
  2. i musikk: la en tone strømme ut jevnt og lenge
    Eksempel
    • filere tonen

ydmyk

adjektiv

Opphav

av dansk ydmyg; jamfør norrønt auðmjúkr, ‘lett å gjøre myk’

Betydning og bruk

  1. som har små tanker om seg selv;
    Eksempel
    • en ydmyk arbeider
  2. i religiøst språk: som underkaster seg Guds vilje;
    from
    Eksempel
    • være ydmyk av hjertet;
    • Herrens ydmyke tjener
  3. som uttrykker eller er preget av stor respekt (overfor noe mektig eller vanskelig)
    Eksempel
    • en ydmyk holdning;
    • legge an en ydmyk tone;
    • være stolt og ydmyk overfor oppgaven

Nynorskordboka 128 oppslagsord

familiær

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som høyrer til i familien;
    som gjeld familien
    Døme
    • ha familiær tilknyting;
    • slutte i jobben av familiære omsyn
  2. Døme
    • slå an ein familiær tone

faderleg

adjektiv

Opphav

av fader

Tyding og bruk

  1. som gjeld ein far;
    på same måten som ein far;
    omsorgsfull, vernande
    Døme
    • faderlege kjensler;
    • faderleg mine;
    • han har ein faderleg tone
  2. brukt som forsterkande adverb: svært, overlag (2
    Døme
    • kom hit litt faderleg fort

kammertone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tone med 440 dobbelsvingingar i minuttet som musikkinstrument blir stemde etter;
einstroken a

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    vere sikra retrett
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig

F 1, f 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stor F;
    • liten f;
    • f kjem etter e i alfabetet;
    • ha vanskar med å uttale lyden f
  2. (note (2, 1) for) fjerde tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør F-dur og f-moll
  3. dårlegaste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ho fekk F og strauk til eksamen

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør intonere

Tyding og bruk

  1. i musikk: fastsetjing av ein tone (med eit instrument eller med røysta)
    Døme
    • songaren hadde ein presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering for å få alle røystene i instrumentet til å klinge godt saman
    Døme
    • dei brukte lang tid på montering og intonasjon av orgelet
  3. i språkvitskap: setningsmelodi, tonegang

tone ned

Tyding og bruk

dempe (optimismen);
Sjå: tone

blå tone

Tyding og bruk

tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues;
Sjå: blå
Døme
  • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk

høgne

høgna

verb

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. gjere (lyd, tone) høgare eller sterkare;
    Døme
    • høgne røysta
  2. gjere (tal, pris og liknande) høgare;
    Døme
    • høgne løna
  3. gjere betre
    Døme
    • høgne kvaliteten
  4. bli høgare
    Døme
    • fjellet tek til å høgne her
  5. om røyst: bli sterkare
    Døme
    • målet hennar høgna

Faste uttrykk

  • høgne seg
    rise i vêret
    • fjell og åsar høgnar seg bortover

høg 1

adjektiv

Opphav

norrønt hár, av mellomnorsk høg; påverknad frå austnordisk

Tyding og bruk

  1. som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning);
    som har stor høgd (1)
    Døme
    • eit høgt hus;
    • høge bølgjer;
    • ho er ca. 1,70 m høg;
    • han er høgare enn broren;
    • verdas høgaste fjell
    • brukt som adverb
      • hoppe høgt i vêret
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller rekna frå eit visst nivå)
    Døme
    • eit høgt punkt
    • brukt som adverb
      • sveve høgt til vêrs;
      • sola står høgt på himmelen;
      • kor høgt ligg vatnet?
      • høgt oppe på veggen;
      • stå høgt på prioriteringslista
  3. som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala;
    som kan teljast eller nemnast med stort tal
    Døme
    • høge prisar;
    • nå ein høg alder;
    • ha høg feber;
    • stille høge krav;
    • ha høg kvalitet;
    • selje til høgaste pris;
    • eit høgt tal
    • brukt som adverb
      • ein høgt utvikla teknikk;
      • stå høgt hos nokon;
      • elske nokon høgt
  4. om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen;
    Døme
    • ein høg tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Døme
    • høg musikk;
    • lese med høg røyst
    • brukt som adverb
      • lese høgt;
      • tal høgare!
  6. med rang eller posisjon over andre
    Døme
    • vere høg på det;
    • ha høg rang;
    • få eit høgt verv i ein organisasjon;
    • ha høgare interesser
  7. rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
    Døme
    • vere høg på hasj

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • ha høge skuldrer
    vere overspent og stressa
  • ha høge tankar om noko/nokon
    tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høg og mørk
    • høgvaksen og mørkhåra
      • ein høg og mørk kjekkas
    • sjølvsikker og pågåande
      • det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
  • høg på pæra
    overlegen, sjølvsikker
  • høgare makter
    guddomlege, overjordiske makter
  • høgare utdanning
    utdanning utover vidaregåande skule
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • høgt under taket
    • med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    • prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • i høg grad
    på alle måtar
    • gjendikting er dikting i høg grad
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • på høg tid
    på tide;
    i siste liten
  • setje noko/nokon høgt
    setje pris på noko eller nokon;
    verdsetje
    • dette er verdiar som han set svært høgt;
    • ho sette mor og far høgt
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte