Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
243 treff
Bokmålsordboka
115
oppslagsord
gemyttlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
godmodig
,
jovial
,
munter
Eksempel
sitte i
gemyttlig
lag
;
en
gemyttlig
tone
Artikkelside
gehør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
tysk
‘hørsel’
Betydning og bruk
evne til å oppfatte og gjengi en tone
eller
melodi
Eksempel
spille etter
gehør
forståelse
(2)
,
respons
Eksempel
vinne
gehør
for synspunktene sine
Faste uttrykk
absolutt gehør
det å kunne bestemme tonehøyde ved hjelp av øret
Artikkelside
giss
1
I
,
Giss
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
utt gi-
Betydning og bruk
tone som ligger et halvt trinn over g
Artikkelside
fleipete
,
fleipet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
preget av
fleip
(1)
;
fjasete
;
flåkjeftet
Eksempel
han hadde en frekk og fleipete tone
;
en fleipete type
Artikkelside
folkemelodi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
melodi, tone som er folkemusikk
;
folketone
Artikkelside
fløytetone
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tone fra
fløyte
(
1
I
, 1)
Artikkelside
flageolett-tone
,
flageolettone
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fløytelignende tone fra strykeinstrument
Artikkelside
enstrøken
,
enstrøket
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘som har en strek (over eller etter notetegnet)'
;
av
en
(
2
II)
og
stryke
med
foreldet
betydning
‘forsyne med en strek’
Betydning og bruk
om tone: som ligger innenfor
enstrøken oktav
Faste uttrykk
enstrøken a
kammertone
enstrøken oktav
oktav
som starter omtrent midt på pianoet og som inneholder
kammertonen
Artikkelside
filere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
filer
‘spinne’, av
fil
‘tråd’
Betydning og bruk
lage
nettverk
(1)
til å brodere eller fylle ut med tråd for å lage dekorative mønster
;
stoppe inn mønster på bunn av tråd som er knyttet sammen i nettverk med firkantede hull
i musikk: la en tone strømme ut jevnt og lenge
Eksempel
filere tonen
Artikkelside
ydmyk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
ydmyg
;
jamfør
norrønt
auðmjúkr
, ‘lett å gjøre myk’
Betydning og bruk
som har små tanker om seg selv
;
beskjeden
,
saktmodig
,
underdanig
Eksempel
en ydmyk arbeider
i religiøst språk
: som underkaster seg Guds vilje
;
from
Eksempel
være
ydmyk
av hjertet
;
Herrens ydmyke tjener
som uttrykker eller er preget av stor respekt (overfor noe mektig eller vanskelig)
Eksempel
en ydmyk holdning
;
legge an en ydmyk tone
;
være stolt og ydmyk overfor oppgaven
Artikkelside
Nynorskordboka
128
oppslagsord
familiær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
Tyding og bruk
som høyrer til i familien
;
som gjeld familien
Døme
ha familiær tilknyting
;
slutte i jobben av familiære omsyn
(altfor)
fortruleg
;
påtrengjande
Døme
slå an ein familiær tone
Artikkelside
faderleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
fader
Tyding og bruk
som gjeld ein far
;
på same måten som ein far
;
omsorgsfull
, vernande
Døme
faderlege
kjensler
;
faderleg
mine
;
han har ein faderleg tone
brukt som
forsterkande
adverb
:
svært
,
overlag
(
2
II)
Døme
kom hit litt
faderleg
fort
Artikkelside
kammertone
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tone med 440 dobbelsvingingar i minuttet som musikkinstrument blir stemde etter
;
einstroken a
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra retrett
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
F
1
I
,
f
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
f
Døme
stor F
;
liten f
;
f kjem etter e i alfabetet
;
ha vanskar med å uttale lyden f
(
note
(
2
II
, 1)
for) fjerde
tone
(
2
II
, 1)
i C-durskalaen
;
jamfør
F-dur
og
f-moll
dårlegaste
karakter
(4)
ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
Døme
ho fekk F og strauk til eksamen
Artikkelside
intonasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
intonere
Tyding og bruk
i
musikk
: fastsetjing av ein tone (med eit instrument
eller
med røysta)
Døme
songaren hadde ein presis intonasjon
i orgel- og pianobygging: siste justering for å få alle røystene i instrumentet til å klinge godt saman
Døme
dei brukte lang tid på montering og intonasjon av orgelet
i
språkvitskap
:
setningsmelodi
,
tonegang
Artikkelside
tone ned
Tyding og bruk
dempe (optimismen)
;
Sjå:
tone
Artikkelside
blå tone
Tyding og bruk
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke
tersen
(
1
I)
eller
septimen
, særleg i jazz og blues
;
Sjå:
blå
Døme
publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
Artikkelside
høgne
høgna
verb
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere (lyd, tone) høgare eller sterkare
;
høgje
(2)
Døme
høgne røysta
gjere (tal, pris og liknande) høgare
;
høgje
(3)
Døme
høgne løna
gjere betre
Døme
høgne kvaliteten
bli høgare
Døme
fjellet tek til å høgne her
om røyst: bli sterkare
Døme
målet hennar høgna
Faste uttrykk
høgne seg
rise i vêret
fjell og åsar høgnar seg bortover
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge skuldrer
vere overspent og stressa
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
på tide
;
i siste liten
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100