Bokmålsordboka
enstrøken, enstrøket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| enstrøken | enstrøket | enstrøkne | enstrøkne |
| enstrøket | |||
Opphav
fra tysk ‘som har en strek (over eller etter notetegnet)'; av en (2 og stryke med foreldet betydning ‘forsyne med en strek’Betydning og bruk
om tone: som ligger innenfor enstrøken oktav
Faste uttrykk
- enstrøken a
- enstrøken oktavoktav som starter omtrent midt på pianoet og som inneholder kammertonen