Avansert søk

217 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

Nynorskordboka 187 oppslagsord

lødig

adjektiv

Opphav

av lågtysk lodich, av lot ‘lutring av metall, metallfinleik’

Tyding og bruk

  1. om edelt metall: rein, ublanda
  2. i overført tyding: verdfull, vektig, høgverdig
    Døme
    • lødig litteratur

likvidering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • politiet trur at dette drapet var ei rein likvidering i gjengmiljøet

mani

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå gresk mania ‘raseri’

Tyding og bruk

  1. i psykiatri: oppspilt sinnsstemning med sterk sjølvkjensle og verketrong
  2. sterk, einsidig lyst eller interesse;
    Døme
    • ha mani for motorsyklar;
    • kortspel kan bli ein rein mani

klassisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin classicus ‘førsteklasses’; jamfør klassikar

Tyding og bruk

  1. som høyrer til antikken
    Døme
    • klassisk arkeologi
  2. Døme
    • eit klassisk arbeid;
    • ein klassisk kriminalroman;
    • klassisk musikk
  3. rein, harmonisk
    Døme
    • ein klassisk profil
  4. som høver godt;
    Døme
    • eit klassisk døme;
    • ein klassisk replikk;
    • eit klassisk tilfelle

Faste uttrykk

  • klassisk danning
    danning som byggjer på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken
  • klassiske språk
    gresk og latin

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

kontaminering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein må unngå kontaminering mellom rein og skiten sone

indremedisin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. del av lækjevitskapen som omhandlar innvortes sjukdomar som kan behandlast utan operative inngrep
  2. i overført tyding: noko som skal betre ei negativ utvikling eller ein tilstand;
    botemiddel
    Døme
    • sigeren var god indremedisin for laget;
    • satsinga er rein indremedisin for bydelen

infami

substantiv hankjønn

Opphav

av latin infamia ‘uord, skam’

Tyding og bruk

Døme
  • utsegna er rein infami

impuls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin impulsus ‘støyt, tilskunding’, av impellere ‘støyte til, skuve fram’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho handla på rein impuls
  2. idé eller inspirasjon som set i gang ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • reise ut og få nye impulsar;
    • det nye miljøet gav dei mange nye impulsar
  3. kort støyt av elektrisk energi;
  4. i fysikk: produkt av ei kraft og tida ho verkar;

kaste 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå portugisisk ‘ublanda rase’; av latin castus ‘rein’

Tyding og bruk

  1. særleg om indiske forhold: kvar av dei arvelege og skarpt avgrensa sosiale klassene (1
  2. i overført tyding: avgrensa stand eller gruppe
    Døme
    • det er stor skepsis til den politiske kasten