Nynorskordboka
avretting
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei avretting | avrettinga | avrettingar | avrettingane |
Tyding og bruk
- det å avrette (1)
Døme
- dømd til avretting ved henging
- det å gjere noko rettare;jamfør avrette (2)
Døme
- bruke ein høvel til avretting av borda