Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
163 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

utgangsport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

port som fører ut i vei, gate eller lignende
Artikkelside

undergang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå til grunne, det å ødelegges
    Eksempel
    • en heroinbruker går sin undergang i møte
  2. gang under trafikkert gate og lignende
    Eksempel
    • fotgjengerundergang, jernbaneundergang
Artikkelside

tverrgate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kryssende gate
Artikkelside

treplanskryss

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gate- eller veikryss i tre høyder;
Artikkelside

trafikkåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av åre (2

Betydning og bruk

vei eller gate med mye ferdsel, særlig inn- og utkjøring i tilknytning til et sentrum
Artikkelside

trafikkøy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

oppbygning eller platå ute i en gate der gående kan vente med å krysse til motorkjøretøyer har passert, refuge
Artikkelside

sykkelsti

substantiv hankjønn

Opphav

av sti (2

Betydning og bruk

felt på eller ved siden av vei eller gate som er bestemt for syklister
Artikkelside

strøk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stryke, drag med pensel, bue eller lignende
    Eksempel
    • penselstrøk;
    • fiolinisten har et perfekt strøk;
    • oppstrøk, nedstrøk
    • lag med maling eller lignende
      • ha på to strøk med lakk
  2. vei, gate, trafikkert sted
    Eksempel
    • se en på strøket;
    • spasere på strøket
  3. Eksempel
    • i visse strøk av landet;
    • høyereliggende strøk;
    • dalstrøk, kyststrøk, fjellstrøk
    • bydel
      • kjenne alle i strøket;
      • Rådhusstrøket;
      • tettbygd strøk
Artikkelside

strede

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stræti, gjennom gammelengelsk, fra latin strata (via) ‘jevnet, brulagt (vei)’, betydning 2 av engelsk strait, av latin strictus; se strikt

Betydning og bruk

  1. smal gate
    Eksempel
    • gå ut på gater og streder;
    • Pilestredet
  2. trangt sund
    Eksempel
    • Stredet ved Calais
Artikkelside

stratenrøver

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk av strate ‘gate, vei’

Betydning og bruk

uflidd person
Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

veit 1, veite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veit, veita; av veite (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grave ei veit langs vegen for å leie unna vatnet
    • på havbotnen:
      • setje lina i ei veit
    • for (1, 2) i tre eller stein
      • ei veit i stokken
  2. smal gate, smau, strete
    Døme
    • veitene i Trondheim
Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar); jamfør gate (1;
    forkorta v.
    Døme
    • stikke ut, byggje veg;
    • offentleg veg;
    • privat veg;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. ofte i overført tyding: rørsle, gang (mot eit mål)
    Døme
    • gå sin veg – gå bort;
    • leggje hindringar i vegen – lage hindringar;
    • kva er i vegen? – kva står på?
    • om reise eller liknande:
      • det bar(st) i veg(en);
      • kome seg i veg(en);
      • vere på veg heim;
      • følgje eit stykke på veg;
      • vere langt på veg samde – mykje godt, stort sett samde;
      • noko på vegen – nokolunde;
      • vere tre månader på veg – gravid i tredje månad
  3. Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
    • i overført tyding:
      • gå vegen om departementet med ei sak;
      • nye vegar i politikken;
      • gå hin vegen med – gå til atters med
  4. Døme
    • ha lang veg heim;
    • det er berre tida og vegen – sjå tid (1, 5);
    • sjå nokon på lang veg
  6. Døme
    • kledeveg;
    • matveg;
    • i den vegen er han grei – i så måte, i det stykket

Faste uttrykk

  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå i vegen
    vere til hinders
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • ikkje gå av vegen for
    jamvel (gjere noko kritikkverdig)
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast; mislykkast
  • ikkje vere av vegen
    vere bra, ha noko for seg
  • lage veg i vellinga
    få arbeidet unna, greie godt opp
  • leggje i veg
    fare av stad
  • på god veg
    i god framgang
  • rydde av vegen
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til vegar
    få tak i
  • ta på veg
    bli sint, fare opp (for noko)
Artikkelside

utgangsport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

port ut mot veg, gate eller liknande
Artikkelside

tverrgate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kryssande gate
Døme
  • ei tverrgate til Storgata
Artikkelside

tverrbu

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

granne som bur beint imot ein (på andre sida av veg, gate, plass eller liknande)
Artikkelside

tumult

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av tumere ‘svulme, fyke opp (i sinne)'

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: oppstyr, (gate)uro, bråk (2, kampar
Døme
  • det kom til tumultar under streiken
Artikkelside

trong 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrǫngr; samanheng med trenge (1

Tyding og bruk

  1. som har liten plass;
    Døme
    • trong dal, gate, opning, passasje;
    • tronge klede, sko;
    • bu i eit trongt husvære;
    • bu trongt;
    • sitje trongt;
    • ha ein trong fødsel – treg, vanskeleg start;
    • det er trongt om plassen;
    • vere trong om brystet – ha pustevanskar
  2. (sterkt) avgrensa, snever, stram, lite vid, lite romsleg
    Døme
    • setje tronge grenser, rammer, vilkår for noko;
    • ein trong definisjon;
    • i trong(are) tyding, meining;
    • ha ein trong økonomi – vanskeleg, stram;
    • det vart for trongt el. for tronge forhold for han – for små forhold, for smått, innestengt
  3. økonomisk vanskeleg;
    Døme
    • tronge kår, tider;
    • ha det trongt;
    • sitje trongt i det

Faste uttrykk

  • ha ein trong horisont
    (om person) vere innskrenka, trongsynt
  • trong vokal
    vokal artikulert med lita opning i munnen (til dømes i, y)
Artikkelside

trafikkåre, trafikkår

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veg, gate med mykje ferdsel, særleg inn- og utkøyring i tilknyting til eit sentrum
Artikkelside

trafikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk, frå italiensk traffico ‘handel, ferdsel’;

Tyding og bruk

  1. ferdsel av køyretøy, syklistar og fotgjengarar på ein veg, ei gate, av tog på jernbanelinje, av båtar på sjøen, av fly i luftfart m.m.;
    Døme
    • politiet dirigerte trafikken;
    • det er størst trafikk fredagane;
    • livleg trafikk på fjorden
  2. det å sende eller frakte noko
  3. Døme
    • stor trafikk på telefonnettet;
    • livleg trafikk på torget
  4. forkasteleg framgangsmåte, verksemd
    Døme
    • lyssky trafikk
Artikkelside

sykkelsti, sykkelstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særskilt felt på eller attmed ein veg eller ei gate for syklistar
Artikkelside
Side 6 av 9