Avansert søk

388 treff

Bokmålsordboka 189 oppslagsord

innpode

verb

Betydning og bruk

    • brukt som adjektiv:
      • den innpodede delen av planten
  1. føre inn i en organisme;
    Eksempel
    • innpode mikrober i en kropp
    • brukt som adjektiv:
      • innpodet materie fra kukopper
  2. i overført betydning: innprente
    Eksempel
    • en far som innpoder skyldfølelse i sønnen;
    • det som blir innpodet i barndommen, det sitter
    • brukt som adjektiv:
      • innpodet respekt

innland

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt innland

Betydning og bruk

  1. den indre delen av et land
    Eksempel
    • vi som bor i innlandet
  2. ens eget land
    Eksempel
    • det kom folk fra innland og utland

tupé, tupe

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘hårdott’; beslektet med topp (1

Betydning og bruk

  1. halvparykk som dekker den skallete delen av issen og forhodet
  2. tupert frisyre

hovedsakelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • den hovedsakelige delen av beskyldningene er usanne
  2. brukt som adverb: for det meste
    Eksempel
    • befolkningen lever hovedsakelig av jordbruk

infrarød

adjektiv

Betydning og bruk

om lys og stråler: som ligger utenfor den røde delen av spekteret og er usynlig for øyet;

Faste uttrykk

i halvfigur

Betydning og bruk

som viser øvre delen av kroppen;
Eksempel
  • et bilde i halvfigur

vegetativ fase

Betydning og bruk

den delen av et dyrs livssyklus der formeringen skjer ukjønnet;

det ubevisste

Betydning og bruk

den delen av sjelelivet som ikke kan erkjennes og derfor ikke bli kontrollert av vilje og forstand;

bit for bit

Betydning og bruk

den ene delen etter den andre;
stykke for stykke;
Se: bit
Eksempel
  • fienden erobret landet bit for bit

mitt bedre jeg

Betydning og bruk

den moralske delen av personligheten;
det gode i en person;
Se: jeg
Eksempel
  • appellere til hans bedre jeg

Nynorskordboka 199 oppslagsord

haleparti

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område kring ein hale (1, 1)
  2. bakre del på eit fartøy, særleg den delen av eit fly som er bak vengene;
    jamfør hale (1, 2)

magebelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. belte eller bind til å ha rundt magen
    Døme
    • smoking med magebelte
  2. band rundt den tjukkaste eller midtarste delen av ein ting, til dømes ein sigar

lårhals

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smalt stykke på øvre delen av lårbeinet som ber lårbeinshovudet;
Døme
  • falle på isen og bryte lårhalsen

lårbeinshals

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smalt stykke på øvre delen av lårbeinet som ber lårbeinshovudet;

nedst

adjektiv

Opphav

norrønt neztr, opphavleg superlativ av nede; jamfør nedre (1

Tyding og bruk

  1. som er lengst nede;
    motsett øvst
    Døme
    • den nedste delen av noko
    • brukt som adverb:
      • frå øvst til nedst;
      • nedst nede
  2. brukt som adverb: som er lengst bak, på den minst fornemme plassen
    Døme
    • sitje nedst ved bordet;
    • vere nedst på rangstigen

nederlandsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

vestgermansk (2 språk hovudsakleg brukt i Nederland, den nordlege og vestlege delen av Belgia og den nordlegaste delen av Frankrike;
jamfør flamsk (1

nedantil, nedatil

preposisjon

Tyding og bruk

  1. frå ein stad lenger nede;
    Døme
    • nedantil stranda
    • brukt som adverb:
      • kome nedantil
  2. brukt som adverb: på den nedste delen av noko, særleg nedre del av kroppen
    Døme
    • bli våt nedantil;
    • ho var stygt forbrend nedantil
  3. brukt som adverb: i underlivet
    Døme
    • vaske seg nedantil

midt-

i samansetning

Tyding og bruk

delen i midten av det som sisteleddet nemner;

midt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av midte

Tyding og bruk

  1. punkt eller stad som ligg like langt frå to eller fleire ytterpunkt eller grenser;
    mellomste delen av noko;
    Døme
    • skistaven gjekk av på midten;
    • klippe stoffet etter midten;
    • ein gammal tiøring med hol i midten
  2. tidspunkt mellom byrjinga og slutten av eit tidsrom
    Døme
    • i midten av neste månad;
    • midten av 1800-talet

midtvinter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hardaste delen av vinteren
  2. eldre nemning for (tida ikring) 12. januar;
    til skilnad frå midtsommar