Bokmålsordboka
vegetativ
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vegetativ | vegetativt | vegetative | vegetative |
Opphav
fra middelalderlatin; se vegetereBetydning og bruk
- som hører til plantelivet;som gjelder næringen og veksten til organismer
- vegeterende;åndelig uvirksom
Eksempel
- en vegetativ tilværelse
Faste uttrykk
- det vegetative nervesystemetdet autonome nervesystemet, jamfør autonom
- vegetativ faseden delen av et dyrs livssyklus der formeringen skjer ukjønnet
- vegetativ formeringformering ved knoppskyting, rotskudd og lignende, til forskjell fra kjønnet formering
- vegetative funksjonerfunksjoner som ikke står direkte under viljens kontroll (for eksempel i hjertet)