Avansert søk

91 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

begredelig

adjektiv

Uttale

begreˊdeli

Opphav

av dansk græde ‘gråte’; jamfør foreldet begrede ‘gråte over’

Betydning og bruk

som framkaller eller er preget av sorg og bekymring;
Eksempel
  • sette opp et begredelig uttrykk;
  • en begredelig affære;
  • begredelige resultater;
  • en begredelig situasjon

bedrøvelig

adjektiv

Uttale

bedrøˊveli

Opphav

av bedrøve

Betydning og bruk

Eksempel
  • en bedrøvelig historie;
  • et bedrøvelig vær;
  • gjøre en bedrøvelig figur

Faste uttrykk

  • ridder av den bedrøvelige skikkelse
    (opprinnelig brukt om romanfiguren Don Quijote) ynkelig, latterlig person

avslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av avslutte

Betydning og bruk

  1. det å avslutte noe;
    Eksempel
    • hopperen hadde problemer med avslutningen;
    • stilen mangler avslutning;
    • det ble en trist avslutning på en lovende karriere;
    • synge en sang til avslutning
  2. markering av at noe er avsluttet
    Eksempel
    • vi har avslutning på skolen i dag
  3. i ballspill: skudd på mål
    Eksempel
    • laget spilte bra, men manglet gode avslutninger

Nynorskordboka 48 oppslagsord

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segnfå sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuldpå liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det

stussleg

adjektiv

Opphav

truleg av stuss (4

Tyding og bruk

Døme
  • det er stussleg å vere aleine;
  • ein stussleg stad med lite omskifte

sorti

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk av sortir ‘gå ut’

Tyding og bruk

bortgang, utgang (særleg frå ei scene);
Døme
  • ein verknadsfull sorti;
  • ein trist sorti

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av slutte

Tyding og bruk

  1. det at ein tilstand held opp;
    Døme
    • dagen lid mot slutten;
    • filmen hadde ein trist slutt;
    • få, gjere slutt på noko;
    • til slutttil sist
  2. siste del, rest
    Døme
    • drikke slutten av brennevinet

Faste uttrykk

  • til siste slutt
    heilt til ende

forstemmande

adjektiv

Opphav

frå tysk; av forelda forstemme

Tyding og bruk

Døme
  • eit forstemmande syn;
  • forstemmande lesing

dyster

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • ein dyster skog;
  • leggje fram dystre prognosar om meir ekstremvêr;
  • kvifor ser du så dyster ut?

deprimert

adjektiv

Opphav

av deprimere

Tyding og bruk

Døme
  • verke deprimert;
  • vere sterkt deprimert;
  • dette gjorde meg deprimert

avskjed

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk scheden ‘skilje’

Tyding og bruk

  1. det å skiljast eller ta farvel;
    Døme
    • ta avskjed med nokon;
    • ein trist avskjed
  2. det å slutte i eller bli avsett frå eit embete eller ei stilling
    Døme
    • søkje avskjed

Faste uttrykk

  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • ho fekk avskjed i nåde
  • avskjed på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • han fekk avskjed på grått papir