Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
91 treff
Bokmålsordboka
43
oppslagsord
begredelig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
begreˊdeli
Opphav
av
dansk
græde
‘gråte’
;
jamfør
foreldet
begrede
‘gråte over’
Betydning og bruk
som framkaller eller er preget av sorg og bekymring
;
ynkelig
,
trist
,
sørgelig
Eksempel
sette opp et
begredelig
uttrykk
;
en
begredelig
affære
;
begredelige resultater
;
en begredelig situasjon
Artikkelside
bedrøvelig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
bedrøˊveli
Opphav
av
bedrøve
Betydning og bruk
sørgelig
,
trist
,
ynkelig
Eksempel
en
bedrøvelig
historie
;
et
bedrøvelig
vær
;
gjøre en
bedrøvelig
figur
Faste uttrykk
ridder av den bedrøvelige skikkelse
(opprinnelig brukt om romanfiguren Don Quijote) ynkelig, latterlig person
Artikkelside
avslutning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
avslutte
Betydning og bruk
det å avslutte noe
;
slutt
(
1
I)
,
konklusjon
Eksempel
hopperen hadde problemer med
avslutningen
;
stilen mangler
avslutning
;
det ble en trist
avslutning
på en lovende karriere
;
synge en sang til
avslutning
markering av at noe er avsluttet
Eksempel
vi har
avslutning
på skolen i dag
i ballspill: skudd på mål
Eksempel
laget spilte bra, men manglet gode avslutninger
Artikkelside
Nynorskordboka
48
oppslagsord
syn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýn
;
same opphav som
sjon
Tyding og bruk
evne til å sjå
;
synssans
Døme
ha godt syn
;
dimmast på synet
det å sjå, få auge på
Døme
ved synet av noko
;
få syn for segn
–
få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt
;
for syns skuld
–
på liksom
noko som ein ser
;
openberring
Døme
det var eit trist syn
;
det var eit syn eg seint vil gløyme
noko særs
eller
merkeleg å sjå
;
vedunder
ho var så ven at det var eit syn
særleg
femininum: noko som viser seg for det indre auget
;
openberring
,
visjon
store syner openberra seg for henne
berre femininum
fleirtal
:
sanseville
,
synkverving
,
hallusinasjon
sjå syner
auge
(
1
I)
;
andlet
,
fjes
,
åsyn
Døme
få sola midt i synet
;
sjå beint i synet på ein
;
seie det beint i synet på ein
oppfatning
,
synsmåte
Døme
ha eit anna syn på saka
høve til å sjå,
sikt
(
2
II
, 1)
Døme
det var godt syn i dag
høve i det heile
eg ser (meg) ikkje syn med
el.
på å gjere det
Artikkelside
stussleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
stuss
(
4
IV)
Tyding og bruk
einsam
;
keisam
;
trist
Døme
det er
stussleg
å vere aleine
;
ein
stussleg
stad med lite omskifte
Artikkelside
sorti
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
av
sortir
‘gå ut’
Tyding og bruk
bortgang, utgang (særleg frå ei scene)
;
avslutning
Døme
ein verknadsfull sorti
;
ein trist sorti
Artikkelside
slutt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
slutte
Tyding og bruk
det at ein tilstand held opp
;
ende
(
1
I)
,
utgang
Døme
dagen lid mot slutten
;
filmen hadde ein trist slutt
;
få, gjere slutt på noko
;
til slutt
–
til sist
siste del, rest
Døme
drikke slutten av brennevinet
Faste uttrykk
til siste slutt
heilt til ende
Artikkelside
forstemmande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av forelda
forstemme
Tyding og bruk
som gjer ein
nedstemd
(1)
;
nedslåande
,
syrgjeleg
,
trist
Døme
eit forstemmande syn
;
forstemmande lesing
Artikkelside
dyster
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
trist
,
tungsindig
,
alvorleg
(2)
Døme
ein dyster skog
;
leggje fram dystre prognosar om meir ekstremvêr
;
kvifor ser du så dyster ut?
Artikkelside
deprimert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
deprimere
Tyding og bruk
nedtrykt
,
trist
(1)
,
melankolsk
Døme
verke deprimert
;
vere sterkt deprimert
;
dette gjorde meg deprimert
Artikkelside
avskjed
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
scheden
‘skilje’
Tyding og bruk
det å skiljast eller ta farvel
;
avskil
(1)
Døme
ta avskjed med nokon
;
ein trist avskjed
det å slutte i eller bli avsett frå eit embete eller ei stilling
Døme
søkje avskjed
Faste uttrykk
avskjed i nåde
avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
ho fekk avskjed i nåde
avskjed på grått papir
plutseleg oppseiing
han fekk avskjed på grått papir
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100