Avansert søk

50 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 49 oppslagsord

sløkke 2, sløkkje

sløkka, sløkkja

verb

Opphav

norrønt sløkkva, slekkja

Tyding og bruk

  1. få til å slokne (1)
    Døme
    • sløkke lampa, lyset;
    • sløkke (ut) bålet, elden;
    • det var mørkt og sløkt i huset;
    • med tomme og sløkte augedaude, glanslause
  2. gjere om inkje, ta bort
    Døme
    • sløkke alle håp, all von

sky 3

verb

Opphav

truleg lågtysk schuwen; av sky (2

Tyding og bruk

halde seg borte frå;
la vere;
Døme
  • sky tobakk og alkohol;
  • sky folk;
  • ikkje sky noko;
  • brent barn skyr elden

rake 3

raka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt raka

Tyding og bruk

  1. bruke eldrake, rive og liknande
    Døme
    • rake i elden;
    • rake høy
  2. barbere med kniv eller høvel
    Døme
    • rake seg om morgonen

Faste uttrykk

  • rake etter
    finrake høy el. gras (etter lessing, grovare raking e l)

fyrbøtar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘ein som betrar elden’

Tyding og bruk

særleg om eldre forhold: person som passar fyren på tog, skip, fabrikk og liknande

frøse 2

frøsa

verb

Opphav

samanheng med frase (3 og frese (1 , opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. fosse (brusande eller fresande), syde (1), skumme, sprute
    Døme
    • bølgjene frøser om båten
  2. blåse luft fort ut (med væskedropar og darrande lepper eller naseborer);
    Døme
    • katten frøser;
    • ikkje frøs ved bordet!
    • frøse av sinne
  3. Døme
    • elden frøser

fengje 3, fenge 3

fengja, fenga

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med fange (3 og (2

Tyding og bruk

  1. ta fyr, fate
    Døme
    • veden, elden fengjer (i)
  2. skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
    Døme
    • diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
    • i presens partisipp: som vekkjer eldhug;
      oppglødande;
      eggjande;
      frisk (2
      • fengjande tale, appell, musikk
  3. gå til åtak (på);
    Døme
    • sotta fengde
    • i perfektum partisipp:
      • vere fengd av sott;
      • vere fengd med lusjamfør -fengd (3)

fatne

fatna

verb

Opphav

av fate

Tyding og bruk

Døme
  • elden fatnar

blusse

blussa

verb

Opphav

av bluss

Tyding og bruk

  1. brenne med logande flammer;
    gje frå seg lys
    Døme
    • ei fyrstikkflamme som blussar nokre sekund
  2. Døme
    • blomstrane blussar
  3. Døme
    • kinna blussar av vinen;
    • vere så stolt at ein blussar i kinna
  4. gje signal med bluss (2)
    Døme
    • blusse etter los

Faste uttrykk

  • blusse opp
    • byrje å brenne kraftig (att);
      flamme opp
      • elden blussar opp;
      • skogbrannen blussa opp att
    • i overført tyding: kome kraftig til uttrykk;
      bli meir intens;
      auke
      • striden blussa opp

belg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt belgr

Tyding og bruk

  1. (pose eller sekk av) flådd skinn som er rengt av eit dyr utan å vere skore opp i buken
  2. sekkforma reiskap brukt til å puste luft på elden for å auke temperaturen; jamfør blåsebelg og smiebelg
    Døme
    • dra belgen i smia
  3. del av orgel, trekkspel, sekkepipe eller liknande som pumpar luft inn i den delen av instrumentet som lagar lyd
    Døme
    • belgen på eit orgel;
    • dra belgen på trekkspelet
  4. noko som liknar ein belg (2)
    Døme
    • belgen på eit gammalt fotografiapparat
  5. midtstykke i ein trål