Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
131 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

villand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

and av ulike arter som lever i vill tilstand
Artikkelside

vier

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víðir; se vidje

Betydning og bruk

  1. buskformede arter av slekta pil (2
  2. busk av vier (1)
Artikkelside

vertsskifte, vertskifte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det at en organisme skifter mellom verter av ulike arter;
jamfør vert (4)
Artikkelside

taks

substantiv hankjønn

Opphav

latin taxus

Betydning og bruk

barlind, særlig om utenlandske arter
Artikkelside

søtgras, søtgress

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gresslekt med temmelig høye arter som vokser på våte steder, Glyceria
Artikkelside

symbiose

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samliv’

Betydning og bruk

samliv mellom to organismer av forskjellige arter (der begge har fordel av det)
Artikkelside

slekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt slekt; fra lavtysk av slacht ‘slag, art’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tilhøre en stor slekt;
    • besøke slekt og venner;
    • være i slekt med
  2. Eksempel
    • gå i arv fra slekt til slekt;
    • den unge slekt
  3. i biologi: gruppe organismer som oftest består av flere arter som har visse felles trekk;
    jamfør art og familie
Artikkelside

fremmed

adjektiv

Opphav

av lavtysk vremede ‘borte, fjernet fra’, jamfør dansk fremmed; beslektet med fram

Betydning og bruk

  1. som hører til et sted langt borte;
    Eksempel
    • bo i et fremmed land;
    • lære fremmede språk;
    • ha kunnskap om fremmede kulturer;
    • fremmede styrker tok seg inn i landet
  2. ukjent på et sted eller for en person;
    kommet utenfra
    Eksempel
    • jeg er fremmed i denne byen;
    • plassere vilt fremmede mennesker sammen rundt bordet
    • brukt som substantiv
      • en fremmed i bygda;
      • kjenne seg som en fremmed
  3. som gjelder eller hører til en annen;
    Eksempel
    • fremmed eiendom;
    • komme på fremmede hender;
    • en fremmed ubåt
  4. som en ikke forstår eller kjenner til;
    som ligger fjernt fra en;
    Eksempel
    • en fremmed håndskrift;
    • en fremmed verden;
    • slikt arbeid er fremmed for meg;
    • en slik tankegang er meg fremmed;
    • vi er blitt fremmede for hverandre
  5. som ikke hører til i et bestemt fysisk eller biologisk miljø
    Eksempel
    • fremmede arter;
    • fremmede organismer
  6. brukt som substantiv, i flertall: gjester
    Eksempel
    • det kom fremmede i går;
    • de venter fremmede
Artikkelside

forhold

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. omstendighet eller ytre vilkår for hvordan noe arter seg;
    Eksempel
    • ordnede forhold;
    • arbeide under vanskelige forhold;
    • flere forhold spiller inn
  2. relasjon eller forbindelse mellom to personer, fenomener eller lignende;
    innbyrdes stilling
    Eksempel
    • ha et bevisst forhold til eget temperament;
    • ha et godt forhold til arbeidskameratene sine;
    • et anspent forhold;
    • ha et nært forhold til sjøen
  3. romantisk eller seksuell forbindelse mellom personer
    Eksempel
    • være i et forhold;
    • de to har hatt et forhold lenge
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorer
    Eksempel
    • forholdet mellom tilbud og etterspørsel;
    • forholdet mellom liv og lære;
    • resultatene står ikke i forhold til innsatsen

Faste uttrykk

  • i forhold til
    sammenlignet med;
    tatt i betraktning
    • det er mange butikker her i forhold til størrelsen på byen
Artikkelside

fnokk

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som fnugg

Betydning og bruk

samling av hår på frukten hos visse arter i kurvplantefamilien og vendelrotfamilien
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

tangbrosme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nemning på slekter og arter av torskefiskar med lang kropp og to ryggfinnar
Artikkelside

tamariskfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av små tre og buskar med fire slekter og ca. 100 arter;
Tamaricaceae
Artikkelside

søtgras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grasslekt med heller høge arter som veks på våte stader, Glyceria
Artikkelside

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (3

Tyding og bruk

  2. kvar av fleire rasar, arter, slekter eller underfamiliar av svinefamilien
    Døme
    • villsvin;
    • vortesvin;
    • tamsvin
  3. Døme
    • drive oppdrett av svin;
    • det høyrer svinet til at det skal rote;
    • kaste perler for svin – sjå perle (1, 3);
    • ha svin på skogen – ha misgjerningar å løyne
  4. grisete og omsynslaus skapning, særleg menneske
    Døme
    • han slo meg, det svinet;
    • vere eit svin til å ta seg betalt;
    • full som eit svin;
    • det svinet av ei ku er i åkeren att
  5. nedste del av ei teine (3) over kvernsteinane
Artikkelside

stokkmaur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av to arter i familien maur;
Camponotus herculaneus eller ligniperdus
Artikkelside

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre til ei stor slekt;
    • møte slekt og vener
  2. Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt
  3. i biologi: underavdeling av familie (4) eller underfamilie, i regelen samansett av fleire nærståande arter, til skilnad frå art (3) og familie (4)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    i familie med, skyld
Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bøyeleg leidning, røyr (av gummi, plast og liknande) til å leie væske eller gass i
    Døme
    • brannslange;
    • gummislange;
    • hageslange;
    • vasslange;
    • slangen til vasspreiaren
  2. røyrforma ring av gummi på bilhjul, sykkelhjul til å ha luft i
    Døme
    • sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
  3. særleg om utanlandske arter: orm (1)
  4. buktete linje (i ornament og liknande)
Artikkelside

skogmus

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av to nærskylde arter av mus (1)
Døme
  • lita skogmus – arta Apodemus sylvaticis;
  • stor skogmus – arta Apodemus flavicollis
Artikkelside

potetål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av to arter av rundmakk som lever i røtene på potet og tomat, og som hindrar opptak av næring
Døme
  • gul potetål;
  • kvit potetål;
  • få potetål i åkeren
Artikkelside

framand

adjektiv

Opphav

av lågtysk vremede ‘borte, fjerna frå’, jamfør dansk fremmed; samanheng med fram

Tyding og bruk

  1. som høyrer til ein stad langt borte;
    Døme
    • bu i eit framandt land;
    • framande styrkar tok seg inn i landet;
    • ha innsikt i framande kulturar;
    • lære framande språk
  2. ukjend på ein stad eller for ein person;
    komen utanfrå
    Døme
    • snakke til vilt framande folk;
    • kjenne seg framand i miljøet
    • brukt som substantiv
      • han er ein framand i bygda
  3. som gjeld eller høyrer til nokon annan;
    Døme
    • det er ei framand ku i flokken;
    • kome på framande hender;
    • framand eigedom
  4. som ein ikkje skjønar eller kjenner til;
    som ligg fjernt frå ein;
    Døme
    • vere framand med eit arbeid;
    • dette er framandt for meg;
    • ei framand verd;
    • ein framand smak;
    • du er så framand i røysta;
    • dei er framande for kvarandre
  5. som ikkje høyrer til i eit visst fysisk eller biologisk miljø
    Døme
    • framande arter;
    • framande organismar
  6. brukt som substantiv, i fleirtal: gjester
    Døme
    • vi ventar framande;
    • dei fekk framande
Artikkelside
Side 5 av 7