Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
39 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
Nynorskordboka
38
oppslagsord
slagmark
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mark
(
1
I)
Tyding og bruk
område der det er, har vore eit
slag
(
1
I
, 4)
Døme
mange såra og drepne låg att på slagmarka
stad med vill uorden
Døme
stova såg ut som ei slagmark
Artikkelside
rydde
rydda
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ryðja
‘tømme, reinske’
;
same opphav som
rydje
Tyding og bruk
setje ting på plass
;
gjere ryddig, ordne
;
rydje
(1)
Døme
rydde på kjøkenet
;
han rydda av bordet
bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg
eller liknande
Døme
rydde
ny jord
;
rydde
seg ein buplass
fjerne eller reinske vekk
;
drive vekk
Døme
politiet ryddar plassen for folk
;
rydde bedet for ugras
Faste uttrykk
rydde vekk/unna all tvil
fjerne all uvisse
lova vil rydde vekk all tvil
;
jobben hans er å rydde unna all tvil
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
rydde opp i eige hus
få orden på sine eigne saker
rydde opp i
få orden på
vi må rydde opp i ukulturen i fotballen
;
ho må rydde opp i rekneskapen
rydde ut
fjerne heilt frå
;
tømme
vi rydda ut av leiligheita
;
rydde ut av oppvaskmaskina
;
rydde ut jula
rydde veg
leggje til rette for nokon eller noko
;
gjere klart for nokon eller noko
dette vil rydde veg for ei løysing
;
bandet rydda veg for fleire andre lokale band
lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
dei måtte rydde veg for bussen
;
dei rydda veg gjennom folkemengda
bryte opp og planere jord for å lage veg
Artikkelside
romstere
romstera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eigenleg
‘arrestere, beslagleggje’
Tyding og bruk
rote, skape uorden
Døme
tjuvane hadde romstert forferdeleg
bråke, halde leven
Døme
ungane romsterte ute i stova
Artikkelside
flog
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flog
;
samanheng
med
fly
(
10
X)
Tyding og bruk
det å flyge i lufta
;
flyging
(1)
Døme
ein fugl i flog
bratt fjellside
;
stup
(2)
fart
,
løp
,
renn
;
annsemd
;
flukt
,
rømming
;
renning, flyging ute, sverming
Døme
vere, kome i vilt flog
;
ta floget
;
ta, leggje til flogs
;
jage nokon på flog
;
i (same) floget
–
i (forbi)farten
;
få flog på noko
;
vere ute på flog
rensle, flage i kroppen (
til dømes
av gikt)
Døme
ryggflog
i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting
;
kraft
(
1
I)
;
fantasi
;
flukt
(7)
Døme
det er (poetisk) flog i diktet
flukt
(9)
Døme
uthuset ligg i flog med stova
brett på ski
eller
mei
Faste uttrykk
i eitt flog
utan stans
Artikkelside
fiffe
fiffa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
stase
,
pynte
Døme
fiffe seg på håret
;
fiffe seg opp
;
fiffe opp stova
Artikkelside
enkel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘einaste’
;
samanheng
med
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
som er av éi eining
;
usamansett
,
einfelt
(1)
Døme
enkle vindauge
;
enkel vegg
;
enkel tråd
samansett av få delar
;
lite innfløkt
;
utan noko ekstra
Døme
enkel reiskap
;
ein enkel melodi
;
enkel kost
;
enkel oppbygnad
;
ein enkel, men elegant kjole
;
gjere det enkelt
brukt som
adverb
stova er enkelt møblert
som krev lite
;
likefram
(2)
,
ukunstla
,
naturleg
(5)
Døme
ha enkle vanar
;
leve eit enkelt liv
;
dei er enkle folk
lett å forstå, gjere eller bruke
;
grei
(1)
,
forståeleg
Døme
ei enkel oppgåve
;
dette er enkelt å svare på
brukt som
substantiv
det er ofte det enklaste som er det beste
Faste uttrykk
enkel konsonant
konsonantteikn som det ikkje er to etter einannan av
;
enkelkonsonant
;
til skilnad frå
dobbel konsonant
enkelt tonelag
tonem
1
;
einstavingstonelag
;
til skilnad frå
dobbelt tonelag
ganske enkelt
rett og slett
;
beintfram
denne historia er ganske enkelt ikkje sann
Artikkelside
degradere
degradera
verb
Vis bøying
Uttale
degradeˊre
Opphav
frå
fransk
,
av
latin
de-
og
gradus
‘steg, grad’
,
jamfør
norrønt
degradera
;
jamfør
de-
Tyding og bruk
gje lågare posisjon
eller
status
Døme
stova vart degradert til lager
;
degradere fotballaget til 4. divisjon
setje ned i militær grad
;
ta frå rang
Døme
degradere offiserar
Artikkelside
bestestove
,
bestestue
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
den staslegaste stova i huset
;
stasstove,
storstove
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100