Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
136 treff
Bokmålsordboka
70
oppslagsord
føre/skrive på kontoen for
Betydning og bruk
finne forklaring for
;
kunne klassifiseres innenfor
;
Se:
konto
Eksempel
katastrofene skrives på kontoen for ukjente forhold
;
beinbruddet kan føres på kontoen for idrettsskader
Artikkelside
falsk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
fallere
‘bedra’
Betydning og bruk
ikke virkelig
eller
egentlig
(1)
;
usann
Eksempel
gi en falsk forklaring
;
falske
forhåpninger
;
på
falske
premisser
;
falsk
alarm
uekte
(1)
;
imitert
Eksempel
falske
perler
;
falske
penger
;
falskt
pass
;
falsk
beskjedenhet
brukt som
adverb
skrive
falskt
villedende
,
upålitelig
,
troløs
Eksempel
falske
venner
;
gi et
falskt
bilde av noe
med urene toner
Eksempel
falsk sang
brukt som adverb:
hun synger falskt
Faste uttrykk
falsk krupp
krupplignende betennelse i strupehodet
;
jamfør
krupp
falsk nyhet
sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
de sprer falske nyheter på nettet
spille falskt
jukse i kortspill
Artikkelside
exit
2
II
adverb
Uttale
ekˊsit
Opphav
av
latin
exire
‘gå ut’
Betydning og bruk
(som går) ut, særlig i forklaring til skuespill eller avisoverskrifter
Eksempel
exit Nora
;
exit Brann i cupen
Artikkelside
etymologisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
etymologi
Eksempel
en
etymologisk
ordbok
;
en etymologisk forklaring av ordet
Faste uttrykk
etymologisk skrivemåte
rettskriving som retter seg etter et ords opphavlige form
Artikkelside
etymologi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
etymos
‘sann, virkelig’ og
-logi
Betydning og bruk
gren av spåkvitenskapen som studerer opprinnelsen til, utviklingen av og slektskapet mellom ord
forklaring av opprinnelsen til et ord
Eksempel
finne
etymologien
til et ord
;
ordets
etymologi
er usikker
Artikkelside
ile
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
bevege seg fort
;
skynde seg
Eksempel
ile
forbi
;
ile
til med en forklaring
fare som en
iling
Eksempel
kjenne gleden
ile
gjennom seg
Artikkelside
illustrasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
illustrere
Betydning og bruk
bilde, tegning eller dekorasjon i en bok
eller lignende
;
forklarende bilde til en tekst
Eksempel
boka har mange gode
illustrasjoner
opplysende eksempel
;
forklaring
Eksempel
hans artikkel er en god
illustrasjon
på det jeg mener
Artikkelside
forklare seg
Betydning og bruk
gi forklaring på noe en har gjort
;
gjøre greie for seg
;
Se:
forklare
Eksempel
forklar deg!
forklare seg for politiet
Artikkelside
gi
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gefa
Betydning og bruk
la få, (over)rekke, levere
Eksempel
gi noen avisen
;
gi gjenlyd
;
gi tapt
;
gi noen skylden for noe
;
gi noen juling
;
gi noen bank
;
gi en anledning til noe
;
gi eksempel
;
gi svar
;
gi lov
;
gi samtykke
;
gi hjelp
;
gi gass
;
gi akt
;
gi tål
;
gi til et godt formål
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
Gud gi det var sant!
mate
(1)
,
fore
(
2
II
, 1)
Eksempel
gi dyra mat
la få som gave
;
skjenke
(3)
,
donere
Eksempel
gi penger
;
gi gaver
;
gi rabatt
bruke alle sine krefter og all sin tid på noe
;
ofre
Eksempel
gi livet sitt for noen eller noe
dele ut kort
Eksempel
det er du som skal gi
framføre, holde
Eksempel
gi en konsert
;
gi en middag
;
gi privattimer
i passiv: finnes, eksistere
Eksempel
det gis ingen annen forklaring
;
det gas ingen annen mulighet
kaste av seg
;
yte, prestere
;
skaffe
;
produsere
Eksempel
gi resultater
;
gi liten avkastning
;
jorda gir lite av seg
;
det gir meg ingenting
;
gi av seg selv
betale
(1)
Eksempel
hva gav du for bildet?
jeg skulle gitt mye for å vite det
Faste uttrykk
gi blaffen i
ikke bry seg om eller ta hensyn til
gi blaffen i forbudet
;
gi blanke blaffen i vedtaket
;
hun gir fullstendig blaffen
gi bryst
amme
(
2
II)
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gi etter
om underlag:
svikte
(1)
isen gav etter under ham
;
bjelkene gav etter
om person: føye seg, vike
gi etter for fristelsen
;
til slutt gav foreldrene etter
gi fra seg
(motvillig) overdra til noen
gi fra seg gården
;
gi fra seg pengene
;
gi fra seg makten
;
gi fra seg kontrollen
gi igjen
gi vekslepenger
kan du gi igjen på en tier?
gi inn
skjelle (noen) ut
hun gav ham inn
gi og ta
være villig til å inngå kompromiss
gi opp
opplyse om
;
offentliggjøre
gi opp navn og adresse
;
gi opp inntekten fra det siste året
slutte å kjempe, resignere; bryte
;
jamfør
oppgi
gi opp håpet
gi seg av sted
begynne å fare
eller
gå
gi seg i kast med
gå i gang med
gi seg i vei
begynne å fare
eller
gå
gi seg over
overgi seg; bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gi seg selv
være selvsagt
;
være innlysende
svaret gir seg selv
gi seg til å
begynne å
jenta ble redd og gav seg til å gråte
gi seg til
bli værende, slå seg til ro
gi seg ut for
påstå å være eller spille noen
gi seg
avta i styrke
;
gå over
kulda har gitt seg
;
stormen har gitt seg
;
sykdommen har gitt seg
gi etter
(2)
;
bøye seg
hun måtte gi seg på det
slutte
(7)
nå får du gi deg for i dag
;
gi deg med det tullet
gi ut
dele
gi ut informasjon helsetilstand
sende bøker, blad og lignende ut på markedet
;
publisere
hva gir du meg for det?
hva synes du om slikt?
ikke gi fra seg en lyd
være stille
;
tie
(1)
han gav ikke fra seg en lyd
ikke gi mye for
verdsette (noe) lavt
;
se ned på (noen)
Artikkelside
grei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
greiðr
Betydning og bruk
enkel, klar, lettfattelig
Eksempel
en
grei
sak
;
få en
grei
forklaring
;
få et
greit
svar
;
han er
grei
å forstå
brukt som adverb
han svarte greit på alle spørsmålene
om person:
omgjengelig
,
real
(
4
IV
, 2)
Eksempel
greie
folk
;
en
grei
fyr
;
hun er ikke så
grei
å ha med å gjøre
om tilstand: i orden,
problemfri
Eksempel
det er
greit
!
det er ikke alltid så
greit
praktisk
(3)
Eksempel
en
grei
ordning
;
det hadde vært
greit
å vite det
;
det var
greit
om du kom
brukt som adverb: enkelt, tilfredsstillende
Eksempel
nettsidene fungerer greit
;
jeg kommer greit forbi deg
Artikkelside
Nynorskordboka
66
oppslagsord
nøkkel
,
nykel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
nykill
;
norrønt
lykill
,
jamfør
lykel
Tyding og bruk
reiskap til å låse opp
eller
att ein lås med
;
lykel
Døme
setje
nøkkelen
i døra og vri han om
;
klirre med nøklane
som etterledd i ord som
bilnøkkel
entrénøkkel
universalnøkkel
reiskap til å dreie, trekkje opp
eller
justere noko med
som etterledd i ord som
fastnøkkel
skiftenøkkel
skrunøkkel
i
overført tyding
: noko som gjev tilgjenge til noko
Døme
god utdanning er
nøkkelen
til suksess i yrkeslivet
i overført tyding: noko som gjev forklaring
eller
løysing på noko gåtefullt
eller
innvikla
Døme
vitskapen kan gje oss
nøkkelen
til denne gåta
;
nøkkelen
til ein kode
;
fordele ministerpostane etter ein nøkkel
;
bestemme planter med ein
nøkkel
brukt som førsteledd i samansetningar: noko eller nokon som har ein viktig posisjon eller ei sentral rolle
i ord som
nøkkelbedrift
nøkkelord
nøkkelperson
i
musikk
: teikn først på eit linjesystem som viser ein viss tone, og som gjev kvar note ei særskild tonehøgd
som etterledd i ord som
c-nøkkel
f-nøkkel
g-nøkkel
rettleiing for
arkivsystem
Artikkelside
endefram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ende
(
3
III)
og
fram
Tyding og bruk
som er naturleg og openhjarta
;
likefram
(2)
,
open
(7)
Døme
barn er meir endeframme enn vaksne
brukt som adverb
tale endeframt
lett å skjøne
eller
gjere
;
enkel
(4)
,
grei
(1)
Døme
endeframt arbeid
;
ei endefram forklaring
Artikkelside
likleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
líkligr
;
av
lik
(
3
III)
og
-leg
(
1
I)
Tyding og bruk
truleg, sannsynleg, rimeleg
Døme
ei
likleg
forklaring
likande, triveleg
Døme
eit
likleg
menneske
lagleg, god
Døme
likleg
vêr
Artikkelside
vere like klok
Tyding og bruk
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
;
Sjå:
klok
,
like
Døme
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, opphavleg
preposisjon
med
tyding
‘ved, til’
;
same opphav som
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei
infinitivkonstruksjon
som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga
;
infinitivmerke
Døme
å synge er gøy
;
ho likar å lese
;
den viktigaste oppgåva er å redde verda
;
ho planlegg å ikkje kome for seint
innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det var godt å kome heim
;
det er viktig å slappe av
innleier ei
utfylling
(2)
til ein preposisjon
Døme
utan å klage rydda han heile stova
;
dei dro etter å ha ete
;
dei kopla av med å spele dataspel
innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
Døme
han fekk oppgåva å gå etter vatn
;
ho kan kunsten å skrive
følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
Døme
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgåva er vanskeleg å løyse
;
alle hadde så mykje å snakke om
;
han hadde så mykje å drive med
;
det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen
Faste uttrykk
for å
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
dei kom hit for å lære språket
;
ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside
kodebok
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bok som inneheld forklaring av ein
kode
(
2
II
, 1)
Artikkelside
føre/skrive på kontoen for
Tyding og bruk
finne forklaring for
;
kunne bli klassifisert innanfor
;
Sjå:
konto
Døme
uhellet må skrivast på kontoen for kommunikasjonssvikt
Artikkelside
falsk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
fallere
‘svike’
Tyding og bruk
ikkje
eigenleg
(1)
eller
verkeleg
;
utan grunnlag
;
galen, usann, urett, grunnlaus
Døme
på falske premissar
;
under falske føresetnader
;
gje eit falskt bilete av situasjonen
;
falsk alarm
;
falsk forklaring
uekte
(1)
;
ettergjord
Døme
falske perler
;
kjøpe eit falskt pass
;
falsk underskrift
brukt som adverb
skrive falskt
svikefull
,
trulaus
,
uærleg
,
upåliteleg
Døme
falske vener
;
gje eit falskt bilete av situasjonen
med ureine tonar
Døme
falsk song
brukt som adverb:
dei song falskt
Faste uttrykk
falsk krupp
kruppliknande betennelse i strupehovudet,
jamfør
krupp
falskt nyhende
sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
dei spreier falske nyhende på nettet
spele falskt
jukse i kortspel
Artikkelside
etymologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
etymos
‘sann, verkeleg’ og
-logi
Tyding og bruk
grein av språkvitskapen som studerer opphavet til, utviklinga av og slektskapen mellom ord
forklaring av opphavet til eit ord
Døme
finne etymologien til eit ord
;
ordet har uviss etymologi
Artikkelside
forklare seg
Tyding og bruk
gje forklaring på noko ein har gjort
;
gjere greie for seg
;
Sjå:
forklare
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100