Avansert søk

185 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

løse seg opp

Betydning og bruk

Se: løse
  1. om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
    Eksempel
    • sukkeret løste seg opp
  2. smuldre opp;
    bli borte
    Eksempel
    • tåken løser seg opp;
    • køen har løst seg opp

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen

stikke nesa i noe

Betydning og bruk

blande seg opp i noe som ikke angår en;
Se: nese
Eksempel
  • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
  • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør

miksing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mikse

Betydning og bruk

det å blande noe sammen
Eksempel
  • miksing av musikk

Faste uttrykk

  • triksing og miksing
    det å ordne noe på en kreativ måte
    • med litt triksing og miksing fikk vi plass til alle varene i skapet;
    • avsløre ulovlig triksing og miksing i regnskapet

mikse

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra latin mixtus, av miscere ‘blande’

Betydning og bruk

Eksempel
  • mikse en drink

blender 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

kjøkkenmaskin med skarpe blader til å blande og mose matvarer med

kort 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin charta, av gresk khartes ‘papir’; beslektet med kart (2

Betydning og bruk

  1. lite, rektangulært blad av papir, papp eller plast som brukes til forskjellige bestemte formål
    Eksempel
    • sende et kort fra utenlandsturen
  2. kort (1, 1) med figurer og tall brukt til spill
    Eksempel
    • spille kort;
    • dele ut kort

Faste uttrykk

  • blande kortene
    skape forvirring eller uklarhet;
    villede (1)
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • ligge i kortene
    være underforstått, være klart
  • satse alt på ett kort
    satse alt på én sjanse
  • sikkert kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • sterkt kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • vårt sterkeste kort på stafetten
  • vise kortene
    være ærlig med hensyn til hva en driver med

legge seg oppi

Betydning og bruk

bli med i, blande seg borti;
Se: legge
Eksempel
  • de legger seg oppi ting de ikke har noe med

krater 2

substantiv intetkjønn

Uttale

krateˊr

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

kar til å blande vin og vann i, brukt i antikkens Hellas

vepsebol

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bol (2, 1) der et samfunn av veps holder til
  2. i overført betydning: sted eller situasjon preget av sterk uenighet eller strid som det kan bli svært ubehagelig å blande seg inn i
    Eksempel
    • denne regionen har blitt et vepsebol

Faste uttrykk

  • stikke hånden inn i et vepsebol
    komme inn på et ømtålig emne, med stor fare for å volde sinne og uro

Nynorskordboka 94 oppslagsord

stikke nasen i

Tyding og bruk

blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein);
Sjå: nase

kort 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin charta, av gresk khartes; samanheng med kart (3

Tyding og bruk

  1. firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift eller liknande
    Døme
    • sende kort frå ferieturen
  2. lite, firkanta pappblad med figurar eller tal til leik, spel;
    Døme
    • dele ut korta;
    • spele kort

Faste uttrykk

  • blande korta
    få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • liggje i korta
    vere underforstått, klart
  • setje alt på eitt kort
    satse alt på éin sjanse, éi sak eller liknande
  • sikkert kort
    noko eller nokon som gjev utteljing
    • Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
  • spele korta sin godt
    utnytte dei sjansane ein får
  • sterkt kort
    noko eller nokon det er verdt å satse på
    • Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk;
    • vårt sterkaste kort på jentesida
  • syne korta
    kome med det ein har å fare med

kumle

kumla

verb

Opphav

norrønt kumli

Tyding og bruk

  1. bale (1) utan å kome nokon veg
  2. blande, rote saman

leggje seg oppi

Tyding og bruk

bli med i, blande seg borti;
Sjå: leggje
Døme
  • han legg seg oppi mykje

krater 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

krateˊr

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

kar til å blande vin og vatn i, brukt i det gamle Hellas

kvefsebol, vepsebol

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bol (2, 1) der eit samfunn av kvefs held til
  2. i overført tyding: stad eller situasjon prega av sterk usemje eller strid som det kan bli svært utriveleg å blande seg inn i
    Døme
    • eit politisk kvefsebol

Faste uttrykk

  • stikke handa inn i eit kvefsebol
    kome inn på eit ømtolig emne, med stor fare for å valde sinne og uro

kontaminere

kontaminera

verb

Tyding og bruk

blande saman;
  • brukt som adjektiv:
    • kontaminert fôr

konsern

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; av latin concernere ‘blande’

Tyding og bruk

samanslutning av verksemder eller forretningar

konfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Tyding og bruk

  1. forvirring, virvar
  2. i jus: det at debitor og kreditor blir éin og same person

konfus

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Tyding og bruk

prega av forvirring og uklarleik;
rotete, uklar, forvirra
Døme
  • eit konfust svar