Bokmålsordboka
mikse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mikse | mikser | miksa | har miksa | miks! |
| mikset | har mikset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| miksa + substantiv | miksa + substantiv | den/det miksa + substantiv | miksa + substantiv | miksende |
| mikset + substantiv | mikset + substantiv | den/det miksede + substantiv | miksede + substantiv | |
| den/det miksete + substantiv | miksete + substantiv | |||
Opphav
gjennom engelsk; fra latin mixtus, av miscere ‘blande’Betydning og bruk
Eksempel
- mikse en drink