Avansert søk

200 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

sette seg til doms over

Betydning og bruk

dømme, fordømme, kritisere;
Se: dom

uten lov og dom

Betydning og bruk

uten rettergang;
Se: dom
Eksempel
  • bli fenglet uten lov og dom

salomonisk dom

Betydning og bruk

klok, rettferdig dom (etter den dommen kong Salomo ifølge 1. Kong 3,16–28 avsa mellom to mødre);

sitte noe overhørig

Betydning og bruk

ikke rette seg etter (en dom eller lignende);

betinget dom

Betydning og bruk

eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;

ubetinget dom

Betydning og bruk

dom som må sones;

formildende omstendigheter

Betydning og bruk

forhold som fører til mildere straff eller dom;
Eksempel
  • retten har ikke funnet noen formildende omstendigheter for kvinnens handlinger

i dyre dommer

Betydning og bruk

svært dyrt;
Se: dom

komme opp til doms

Betydning og bruk

om sak i retten: være klar til domfelling;
Se: dom

henholde

verb

Opphav

av hen (2

Faste uttrykk

  • henholde seg til
    henvise til;
    støtte seg til
    • arvingene henholdt seg til skifterettens dom

Nynorskordboka 100 oppslagsord

høgsterettsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dom (1, 1) avsagd i Høgsterett

setje seg til doms over

Tyding og bruk

fordøme, døme, kritisere;
Sjå: dom

i dyre domar

Tyding og bruk

svært dyrt;
Sjå: dom

utan lov og dom

Tyding og bruk

utan rettargang;
Sjå: dom
Døme
  • bli fengsla utan lov og dom

kome opp til doms

Tyding og bruk

om sak for retten: vere klar til domfelling;
Sjå: dom

dom utan vilkår

Tyding og bruk

dom som må sonast;
Sjå: dom

dom på vilkår

Tyding og bruk

elektronisk fotlenkje

Tyding og bruk

reim med sendar til å feste om okla, brukt til elektronisk overvaking av person som sonar ein dom (som alternativ til fengselsstraff);
Sjå: fotlenkje

gudsdom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dom (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: metode for å prove uskyld eller skyld (til dømes ved eldprøve (1) eller jernburd), der teikn frå Gud skulle gjelde som dom

guddom

substantiv hankjønn

Opphav

av gud og -dom

Tyding og bruk

  1. gud eller gudinne
    Døme
    • ein allvitande guddom;
    • bli eitt med guddomen;
    • tru på guddomar som overstyrande makter
  2. det å vere gud;
    det som gjeld Gud og Guds vesen;
    guddomeleg natur
    Døme
    • guddoms kraft;
    • med guddoms velde;
    • Jesu guddom