Bokmålsordboka
overhørig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| overhørig | overhørig | overhørige | overhørige |
Opphav
fra lavtyskFaste uttrykk
- sitte noe overhørigikke rette seg etter (en dom eller lignende)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| overhørig | overhørig | overhørige | overhørige |