Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

dimme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dimma; jamfør dim

Betydning og bruk

uklarhet i lufta;

digresjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dis- og gradi ‘det å gå bort’; av di- (2

Betydning og bruk

sidesprang fra et hovedemne;
Eksempel
  • et foredrag fullt av digresjoner

diffundere

verb

Opphav

av latin dis- og fundere ‘helle ut, spre’; jamfør dis-

Betydning og bruk

spre seg ved diffusjon
Eksempel
  • oksygen diffunderer fra lungeblæra til blodet

diffraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin diffringere, av dis- og frangere ‘bryte’; jamfør dis-

Betydning og bruk

bøying av lys-, røntgen- og elektronstråler

differere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin differre ‘føre fra hverandre, atskille’, av dis- og ferre ‘bære’; jamfør dis-

Betydning og bruk

avvike, være ulik
Eksempel
  • prisene differerer sterkt

di- 2

prefiks

Opphav

form av dis-

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt til å markere atskillelse eller motsetning;
i ord som diffus, dimensjon og dividere

di- 1

prefiks

Opphav

av gresk dis ‘dobbelt, to ganger’

Betydning og bruk

prefiks (1) med betydning to-, dobbel-;
i ord som diftong og dioksin

disfavør

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av dis-

Faste uttrykk

  • i disfavør av
    til ulempe eller skade for
    • omfordeling av velferd i disfavør av de svakeste
  • i noens disfavør
    til ulempe eller skade for noen
    • spillet utviklet seg i vår disfavør

des-

prefiks

Opphav

gjennom fransk dés-; fra latin dis-

Betydning og bruk

form av de- brukt framfor vokal;

de-

prefiks

Opphav

av latin de- eller dis-

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt til å merke ut adskillelse, oppheving eller motsetning til det som etterleddet nevner;

Nynorskordboka 47 oppslagsord

diskvalifikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

disˊkvalifikasjon; diskvalifikasjoˊn

Opphav

av diskvalifisere

Tyding og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Døme
  • regelbrot vil føre til bot eller diskvalifikasjon;
  • vere grunnlag for diskvalifikasjon

disig

adjektiv

Opphav

av dis (2

Tyding og bruk

fylt av dis (2;
litt uklar;
Døme
  • disig vêr;
  • disig luft;
  • ein disig februardag

disharmoni

substantiv hankjønn

Opphav

av dis-

Tyding og bruk

  1. i musikk: mangel på harmoni (1);
    Døme
    • musikk som vekslar mellom roleg harmoni og skjerande disharmoni
  2. i overført tyding: mangel på harmoni (2);
    mishøve
    Døme
    • disharmoni mellom far og son;
    • disharmoni i viktige verdispørsmål

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘frå kvarandre, til ymse sider’; jamfør di- (2 og de-

Tyding og bruk

  1. brukt til å merkje ut fråskiljing: frå kvarandre, bort;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å merkje ut nekting eller oppheving av tydinga i hovudleddet;

dis 3

adjektiv

Opphav

av De, etter mønster av dus (4

Tyding og bruk

som tiltaler kvarandre med den høflege tiltaleforma ‘De’ (i staden for ‘du’);
til skilnad frå dus (4
Døme
  • dei to var dis heile livet

dis 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett uklarleik av støv eller fukt i lufta;
Døme
  • det låg ein dis over fjorden

dimme 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dimma; jamfør dim (2

Tyding og bruk

uklarleik i lufta;
halvmørker

diffundere

diffundera

verb

Opphav

av latin dis- og fundere ‘(la) renne ut’; jamfør dis-

Tyding og bruk

spreie seg ved diffusjon
Døme
  • gassane diffunderer

diffraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin diffringere, av dis- og frangere ‘bryte’; jamfør dis-

Tyding og bruk

bøying av lys-, røntgen- og elektronstrålar

differere

differera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin differre ‘føre frå kvarandre, skilje åt’, av dis- og ferre ‘bere’; jamfør dis-

Tyding og bruk

vike av, vere ulik
Døme
  • prisane differerer sterkt