Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
124 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

V6

forkorting

Opphav

av V (4)

Betydning og bruk

i totalisatorspill: seks vinnere
Artikkelside

selvstendighetsfølelse, sjølstendighetsfølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

følelse v å være selvstendig
Artikkelside

vri 2

verb

Opphav

norrønt (v)ríða

Betydning og bruk

  1. snu, dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage eller mister formen sin, vende
    Eksempel
    • vri om nøkkelen;
    • vri opp det våte tøyet;
    • vri hendene av, i fortvilelse;
    • vri seg av, i smerte;
    • ligge og vri seg uten å få sove;
    • vri det (til) slik at en annen får skylden;
    • vri seg for å tilstå – kvie seg;
    • vri seg unna alle tillitsverv;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • de fikk ikke vridd et ord ut av henne – presset
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • krokete og vridde bjørker
  3. i kortspill: skifte farge (etter visse regler)
    Eksempel
    • vri med åtteren
Artikkelside

-voren

adjektiv

Opphav

trolig sammenfall av norrønt (v)orðinn, perfektum partisipp av verða ‘bli’ og norrønt varinn ‘beskaffen’, perfektum partisipp av verja ‘pryde, nytte’

Betydning og bruk

i sammensetninger med adjektiv og verb: med den egenskapen som førsteleddet angir, men ofte i mindre grad;
–aktig, i ord som kranglevoren, vaklevoren
Artikkelside

V-utringning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

V-formet utringning
Artikkelside

vrå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (v)rá femininum

Betydning og bruk

poetisk: (av)krok
Artikkelside

vriste

verb

Opphav

norrønt (v)reista ‘vri, bøye’; av vri (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • vriste seg løs;
  • vriste noe fra en, til seg
Artikkelside

vrede

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (v)reiði femininum; av vred

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta hevn i vrede;
  • hellig vrede;
  • Guds vrede
Artikkelside

vred

adjektiv

Opphav

norrønt (v)reiðr; beslektet med vrang og vri (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli (mektig) vred;
  • være vred (på en)
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. som adverb:;
    med innsiden ut, vrengt
    Eksempel
    • ta genseren vrangt på;
    • strikke rett og vrangt
    • som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  2. som ikke er rett, falsk
    Eksempel
    • felle vrange dommer
  3. Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord;
    • minstegutten, hesten slo seg vrang – ble motvillig, gjenstridig;
    • motoren slo seg vrang – ville ikke virke;
    • alt gikk vrangt – galt
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Tyding og bruk

  1. skriftteikn for ein språklyd
    Døme
    • bokstaven A;
    • rekne med bokstavar for dei ukjende talstorleikane
  2. trongaste tyding
    Døme
    • lovas bokstav;
    • følgje eit regelverk etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osb.) som særleg blir brukt i løpande skrift;
    til skilnad frå stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i egennavn;
    til skilnad frå liten bokstav
Artikkelside

vere 4

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera (eldre vesa), er (eldre es), verit

Tyding og bruk

sjølvstendig verb i tyding 1–6
  1. Døme
    • der er ikkje meir;
    • han er ikkje meir – han er død;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • det er det som er – såleis heng det i hop;
    • det var ein gong ein konge;
    • i veka som var – førre veka;
    • vere til
    • etter Shakespeare
      • å vere eller ikkje vere
  2. halde til;
    opphalde seg;
    Døme
    • ein stad å vere;
    • vere i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • kvar er du i arbeidet? – kor langt er du komen?
    • sersjanten var stadig etter nr. 87 – forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå;
    • sommaren er over oss – no har vi sommar;
    • vere saman (om noko);
    • eg er straks attende;
    • vere ute ein augeblink
  3. Døme
    • det kan vere (til) så lenge;
    • la nokon vere i fred;
    • det er noko i det – har noko for seg
    • konjunktiv
      • fred vere med deg!
  4. fare åt, stelle seg;
    henge saman
    Døme
    • korleis er det med deg?
    • ein god måte å vere på;
    • la så vere;
    • det er som eg seier;
    • vere frå seg av sinne;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • møtet er over, slutt;
    • kva skal slikt vere til? – godt for
  5. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • vite kva arbeid er;
    • det er: – fork. d.e.:
  6. nokre andre uttrykk
    Døme
    • tråden var av ull;
    • straumen er av, på;
    • forhenget er frå;
    • tida er inne – er mogen;
    • vere ute for eit uhell
  7. brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
    Døme
    • vere arbeidar, barn, flygar, meister;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk, raud, heldig;
    • ver så snill;
    • det var god kaffi!
  8. brukt i utbrytingssetning
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  9. brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb; jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • ho er komen, vakna;
    • han er vorten bonde
  10. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd, sett, lagd, utteken;
    • det var gjort, laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
    som var; forkorta h.v.
    • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • vere ved
    vedkjenne seg (noko)
Artikkelside

hake 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haki

Tyding og bruk

  1. reiskap med framstikkande krok til å gripe tak med
    Døme
    • samle stokkar med haken
  2. Døme
    • det var ein hake ved framlegget
  3. V-forma skriveteikn
    Døme
    • setje ein hake i margen
Artikkelside

-forma

adjektiv

Tyding og bruk

med form av det som førsteleddet nemner;
Artikkelside

adoptiv-

i samansetning

Uttale

adoptiˊv-

Opphav

av latin adoptivus

Tyding og bruk

førsteledd som blir brukt i tilknytning med adopsjon;
Artikkelside

ål 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll, kanskje samanheng med V ål

Tyding og bruk

  1. mørk stripe langs ryggen på dyr
  2. renne, djup fòr i botnen av elv eller innsjø djupål
Artikkelside

W 1, w 1

substantiv hankjønn

Uttale

dobbel(t)-ve aleine, oftast v i ord

Tyding og bruk

bokstavteiknet w
Døme
  • stor W;
  • liten w
Artikkelside

Vårherre

eigennamn

Opphav

norrønt várr herra; av vår (2

Tyding og bruk

Gud, Herren
Døme
  • be til Vårherre;
  • v- veit kvar eg har lagt brillene!
Artikkelside

vri 2, vride

vrida

verb

Opphav

norrønt (v)ríða

Tyding og bruk

  1. snu, svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar skapet sitt;
    Døme
    • vri nøkkelen om, rundt (i låsen);
    • vri graset av gulrota;
    • vri opp dei våte kleda;
    • vri hendene i hjelpeløyse;
    • vri seg i smerte;
    • liggje og vri seg utan å få sove
    • i perfektum partisipp:
      • krokete og vridne bjørker
    • i overført tyding:
      • vri det til slik at hine fekk skulda;
      • hjartet vrir seg – det gjer vondt i hjartet (av kvide);
      • vri seg unna alle tillitsverv;
      • vri og vrengje på alt som blir sagt
  2. knyte, lage knute
  3. få ein liten usmak, surne litt
    Døme
    • suppa har vride seg;
    • ølet vrei seg
Artikkelside

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at noko er rimeleg, truleg, tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår;
    • det er størst von til det – det er mest rimeleg
  2. (tru på) mogleg (tenleg eller skadeleg) hending i framtida;
    Døme
    • det er von både til vinst og tap;
    • bu seg på alle voner
  3. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    håp; jamfør vonom
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • von er fattigmanns rikdom;
    • gjere seg falske voner;
    • leve i vona
  4. noko som lovar godt;
    noko(n) som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • oljen er vår von;
    • det er von i hengande snøre
  5. stad der ein kan gjere god fangst, få stor grøde og liknande
    Døme
    • dei fiska i alle vonene

Faste uttrykk

  • kome or vona
    miste trua
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på begge voner
    på det uvisse
  • på vona
    på slump, på lykke og fromme
  • vones før
    før ein ventar det, heller snart
  • våga vona
    late det stå til
Artikkelside
Side 3 av 7