Bokmålsordboka
vriste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vriste | vrister | vrista | har vrista | vrist! |
| vristet | har vristet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vrista + substantiv | vrista + substantiv | den/det vrista + substantiv | vrista + substantiv | vristende |
| vristet + substantiv | vristet + substantiv | den/det vristede + substantiv | vristede + substantiv | |
| den/det vristete + substantiv | vristete + substantiv | |||
Opphav
norrønt reista ‘vri, bøye’; jamfør vri (2Betydning og bruk
rive og vri (ut av grep);
tvinge noen til å gi slipp på
Eksempel
- vriste seg løs;
- de vristet kniven fra ham;
- prøve å vriste penger ut av statsbudsjettet;
- vriste makten fra noen