Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
269 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hodet og resten av kroppen
    Eksempel
    • strekke hals for å se bedre;
    • legge armene om halsen på noen;
    • kaste seg om halsen på noen;
    • falle hverandre om halsen
  2. Eksempel
    • fukte halsen;
    • sette noe i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekke halsen
    Eksempel
    • skjorta er for trang i halsen;
    • en genser med høy hals;
    • ta på seg en hals før en går ut i kulda
  4. smalnende del som ligner en hals (1);
    smalt parti, for eksempel i landskap
    Eksempel
    • halsen på en gitar
  5. smalnende del fram mot forstavnen på en båt;
    jamfør båthals (1)
    Eksempel
    • sitte framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
    Eksempel
    • ligge for babords halser
  7. brukt nedsettende som etterledd i sammensetninger: uvøren person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • få/ha opp i halsen
    være lei av;
    ha fått nok av noe eller noen
    • jeg har fått jobben helt opp i halsen
  • gi hals
    • om hund: gjø
    • kaste opp
  • hals over hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • kors på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • de gikk løs på oppgaven med krum hals
  • over hals og hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • de er fotballfans på sin hals
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
  • vri halsen om på
    gjøre det av med noen med vold;
    drepe
    • hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!
Artikkelside

takkel

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk takel ‘(skips)utrustning’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lense for takkel og tau – drive uten seil
  2. spesiell type (stor) talje
Artikkelside

løyert

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk luier ‘svøp, surring’

Betydning og bruk

  1. øye eller ring av tauverk som festes til liket (2 på et seil, brukt for eksempel til å huke fast tau i
  2. om eldre forhold: poselignende plagg til å legge spedbarn i
Artikkelside

nakkestikk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stikk (1

Betydning og bruk

knute som blir brukt for å feste et tau til en krok;
Artikkelside

engelskmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person fra England;
    jamfør brite (2)
    Eksempel
    • engelskmenn som støtter sitt lokale fotballag
  2. knute som blir brukt for å feste et tau til en krok;
  3. i turn: avhopp fra svingstang eller ringer med baklengs salto
    Eksempel
    • engelskmann med skru
Artikkelside

klyss

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk, av latin clausus ‘stengt’; jamfør kloster

Betydning og bruk

jernfôret hull i skipsside til tau og kjettinger
Artikkelside

løkke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lykkja; beslektet med lokk (3 og lukke (2

Betydning og bruk

lukket sløyfe eller bukt, særlig på tau, tråd eller lignende
Eksempel
  • lage en løkke;
  • et tau med en løkke i enden
Artikkelside

line

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lína, opprinnelig ‘noe som er laget av lin’

Betydning og bruk

  1. tynt, sterkt tau
  2. utspent tau til å balansere på
    Eksempel
    • slakk line;
    • danse på line
  3. langt fiskesnøre med mange angler

Faste uttrykk

  • løpe linen ut
    fortsette så lenge det er mulig (uten tanke på følgene)
Artikkelside

lik 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík, fra lavtysk; beslektet med latin ligare ‘binde’

Betydning og bruk

tau sydd fast til kanten av seil, presenning eller flagg
Artikkelside

manilahamp

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet etter navnet Manila, hovedstaden på Filippinene

Betydning og bruk

(tau)fibrer av bladene på visse bananplanter
Artikkelside

Nynorskordboka 144 oppslagsord

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
    Døme
    • strekkje hals for å sjå betre;
    • leggje armane om halsen på nokon;
    • kaste seg om halsen på nokon
  2. Døme
    • ha trong hals;
    • fukte halsen;
    • få noko i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekkje halsen
    Døme
    • skjorta er litt vid i halsen;
    • genser med høg hals;
    • ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
  4. smalnande del som minner om ein hals (1);
    smalt parti, til dømes om landskap
    Døme
    • halsen på ein gitar
  5. smalnande del fram mot stamnen på ein båt; jamfør båthals
    Døme
    • sitje framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
    Døme
    • liggje for babords halsar
  7. brukt nedsetjande som etterledd i samansetningar: uvørden person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • få/ha opp i halsen
    vere lei av;
    ha fått nok av noko eller nokon
    • eg har fått dei langt opp i halsen
  • gje hals
    • om hund: gøy
    • kaste opp
  • hals over hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • kross på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
  • over hals og hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • dei er fotballfans på sin hals
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
  • vri halsen om på
    gjere det av med nokon;
    drepe
    • viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!
Artikkelside

løyert

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk luier ‘sveip, surring’

Tyding og bruk

  1. ring eller lykkje av tauverk som er festa til liket (2 på eit segl, brukt til dømes til å huke fast tau i
  2. om eldre forhold: poseliknande plagg til å ha på spedbarn
Artikkelside

nakkestikk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør stikk (1

Tyding og bruk

knute som blir brukt for å feste eit tau til ein krok;
Artikkelside

klyss

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk, av latin clausus ‘stengd’; jamfør kloster

Tyding og bruk

jernfôra hol til tau og kjettingar i skipsside
Artikkelside

lykkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lykkja, samanheng med lokk (2 og lukke (3; truleg same opphav som lykkje (2

Tyding og bruk

lukka sløyfe eller bukt, særleg på tau, tråd eller liknande
Døme
  • lage ei lykkje;
  • vere forma som ei lykkje
Artikkelside

line 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lína, opphavleg ‘noko av lin’

Tyding og bruk

  1. grant, sterkt tau
  2. utspent tau til å balansere på
    Døme
    • slakk line;
    • danse på line
  3. langt fiskesnøre der det med jamne mellomrom er festa fortaumar med onglar på

Faste uttrykk

  • laupe lina ut
    halde fram så lenge det er mogleg (utan tanke på følgjene)
Artikkelside

lik 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík, frå lågtysk; samanheng med latin ligare ‘binde’

Tyding og bruk

tau sydd fast til kantane på segl, presenning eller flagg
Artikkelside

manilahamp

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet etter namnet Manila, hovudstaden på Filippinane

Tyding og bruk

(tau)fiber av blada på somme bananplanter
Artikkelside

lengje 1, lenge 1

substantiv hokjønn

Opphav

i tydinga ‘taustropp, kjetting’ frå mellomnedertysk; i tydinga ‘strimmel’ av lang (2

Tyding og bruk

  1. lykkje, stropp av tau eller kjetting til å slå om gods som skal heisast opp
  2. strimmel, særleg av skinn eller hud
Artikkelside

klatretau

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tau til fjellklatring eller gymnastikkøvingar
Artikkelside
Side 3 av 15