Nynorskordboka
løyert
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein løyert | løyerten | løyertar | løyertane |
Opphav
av nederlandsk luier ‘sveip, surring’Tyding og bruk
- ring eller lykkje av tauverk som er festa til liket (2 på eit segl, brukt til dømes til å huke fast tau i
- om eldre forhold: poseliknande plagg til å ha på spedbarn