Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
67 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
sunnhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være sunn, god helse
Eksempel
se ut som
sunnheten
selv
;
drikke på ens
sunnhet
Artikkelside
sunnfjording
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
sunn-
;
beslektet
med
syd-
Betydning og bruk
person fra Sunnfjord
Artikkelside
stri
3
III
,
stride
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stríða
;
av
stri
(
2
II)
Betydning og bruk
slite
,
kave
(
2
II
, 2)
Eksempel
han stridde og slet alle sine dager
;
ha mye å stri med
;
stri
seg fram mot uværet
streve, kjempe (mot, med)
stri
med gråten
;
strides med døden
;
stri
seg gjennom noe
;
stri
imot noe
–
prøve stå imot
;
stri
mot overmakten
kjempe i krig
Eksempel
stri
for fedrelandet
krangle
,
trette
(
2
II)
strides om småting
;
derom strides de lærde
–
er uenige
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
de stridende parter møttes i rettssalen
stå i motstrid med
Eksempel
det
strir
mot loven, mot sunn fornuft
Faste uttrykk
stri imot
stritte, kjempe imot; prøve stå imot (noe)
stridende personell
som direkte deltar i kamp, stridsdyktig
Artikkelside
sikringskost
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sunn, næringsrik
kost
(
3
III)
Artikkelside
se
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjá
Betydning og bruk
oppfatte med øyet
Eksempel
kan du se den mannen der borte?
ikke se hånden foran seg
;
han ser ikke uten briller
;
se godt, dårlig
oppdage, få øye på
se splinten i sin brors øye
–
Matt 7,3
;
se et stjerneskudd
;
se snurten av en
;
plutselig så jeg det lå noe i veien
rette blikket mot, stirre, kikke
Eksempel
se opp!
–
pass på, vær på vakt
;
se der, nå regner det
;
se ut gjennom vinduet
som interjeksjon:
se innom en
–
besøke
;
se etter om noen er hjemme
–
undersøke
;
se det var noe annet!
refleksivt
:
betrakte
se en sak fra begge sider
;
har du sett på maken?
sitte rolig og se på
–
være passiv tilskuer
;
se (på) tv
;
se en film, en utstilling
erfare
Eksempel
vi kan ikke se å ha mottatt Deres brev
;
du skal se det går nok bra
;
det er noe en sjelden ser
–
er vitne til
;
vi får se hvordan det går
;
den som lever, får se
tenke etter, fundere
ikke se på prisen
–
ikke bry seg om
;
la meg se, det er 15 år siden
innse
,
forstå
så vidt jeg kan se, skulle det gå bra
;
han er rik, ser du
;
der ser du hvordan det går
ville
(
2
II
, 1)
,
ønske
(
2
II)
jeg ser helst at du går
om utseende:
Eksempel
hvordan er det klærne dine ser ut?
se frisk og opplagt ut
;
å se til var han en kraftkar
–
etter utseendet å dømme
Faste uttrykk
ikke se ut
være fæl, rar å se på
se bort fra
også: ikke regne med
se etter
passe på (noe, noen); lete etter (noe, noen)
se gjennom
lese fort (i en bok, et dokument)
se godt ut
ha et godt utseende; framstå som sunn
se ned på
også: forakte
se opp til
også: beundre
se over
kontrollere (noe)
se på
granske, undersøke
se seg for
gå forsiktig, passe seg
se seg i stand til
anse seg skikket, i stand til
se seg om etter
lete etter (noe)
se seg om
kikke rundt seg; reise rundt og bese seg
se tiden an
vente, tenke nærmere over
se til
passe på (at noe går i orden)
Artikkelside
sans
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
sensus
‘følelse, fornuft’, av
sentire
‘føle, merke’
Betydning og bruk
interesse
,
forståelse
,
skjønn
(
1
I
, 1)
Eksempel
(ikke) ha
sans
for musikk, humor
;
ha kritisk, økonomisk
sans
Eksempel
de fem
sanser
–
syn, hørsel, følelse, lukt og smak
;
ha sine
sansers
fulle bruk
;
lukte
sans
, smaks
sans
forstand
,
besinnelse
Eksempel
være fra, komme til
sans
og samling
fornuft
det er ikke sunn
sans
i det du sier
Faste uttrykk
ha en sjette sans
være synsk (ved å ha en sans utenom de fem vanlige)
Artikkelside
sanikkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
sanus
‘sunn’
Betydning og bruk
skjermplante av slekta
Sanicula
, tidligere brukt som legeplante
Artikkelside
sanere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
sanus
‘sunn’
Betydning og bruk
få i stand sunne og ordnede forhold
Eksempel
sanere
saksarbeidet
;
sanere
et firma
–
få orden i dets økonomi
;
sanere
gjeld
fornye og forbedre (ved å rive gammelt og bygge opp nytt)
Eksempel
sanere
en bydel
Artikkelside
salvie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
salvus
‘sunn’
Betydning og bruk
leppeblomstret plante av slekta
Salvia
, brukt som legeplante
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
fersk
Betydning og bruk
som ikke har begynt å tape seg
;
fersk, god, uskjemt, ren
Eksempel
friske
egg
;
friske grønnsaker
;
friske blomster
;
frisk
luft
;
ha frisk pust
fornyet,
usvekket
Eksempel
friskt mot
;
slippe til
friske
krefter
;
leve i
friskt
minne
nylig hendt eller laget
;
fersk
Eksempel
friske
spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsatt
syk
Eksempel
bli
frisk
av sykdommen
;
være
frisk
og rask
;
hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
livlig, kvikk, feiende
Eksempel
friske farger
;
frisk
kjøring
;
et
friskt
oppgjør
;
friske
fraspark
;
godt spill og
friske
takter i laget
brukt som
adverb
vinden blåste
friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Eksempel
hun holdt en frisk tale i FN
forfriskende, svalende
;
kald
Eksempel
et
friskt
bad
;
friskt
vær
;
det er friskt på fjellet i dag
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
bedriftskultur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte å arbeide og tenke på i ein bedrift
;
jamfør
kultur
(3)
Døme
vi ynskjer oss ein open og sunn bedriftskultur
Artikkelside
debattkultur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kulturavhengig måte ei gjeven gruppe fører debatt på
Døme
skape ein sunn debattkultur
;
dei har ein heilt annan debattkultur
Artikkelside
eksamensdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dag der ein er oppe til
eksamen
Døme
ikkje alle hadde fått med seg at eksamensdagen var endra
;
det er lurt å ete ein sunn og god frukost på eksamensdagen
Artikkelside
sunnheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere sunn
;
trivnad
Artikkelside
valerian
,
valeriana
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomalderlatin
;
truleg av
latin
valere
‘vere kraftig, sunn’
Tyding og bruk
vendelrot
tørka rotstokk av lækjevendelrot, brukt som nerveroande middel
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
sunnmøring
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sunn-
Tyding og bruk
person frå Sunnmøre
Artikkelside
sunnhordlandsk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sunn-
Tyding og bruk
som gjeld Sunnhordland og sunnhordlendingar
Artikkelside
sans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
sensus
‘kjensle, forstand’ av
sentire
‘kjenne, merke’
Tyding og bruk
evne til å
sanse
(1)
Døme
luktesans
;
smakssans
;
dei fem sansane
–
syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
forståing
,
interesse
,
skjøn
Døme
(ikkje) ha sans for humor, musikk
;
ha kritisk, økonomisk sans
hugs
,
medvit
,
samling
(3)
Døme
gå frå sans og samling
fornuft
det er ikkje sunn sans i det du seier
Faste uttrykk
ha ein sjette sans
vere synsk
Artikkelside
sanitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
latin
sanitas
av
sanus
‘sunn’
Tyding og bruk
som førsteledd i
samansetningar
: helse(stell)
helsestell, organisasjon i Forsvaret som tek seg av sjuke og såra
Døme
gjere teneste i saniteten
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100