Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

slange 2

verb

Betydning og bruk

refleksivt:
  1. bukte seg
  2. strekke kroppen (makelig)
    Eksempel
    • slange seg på stranda

skvulp

substantiv intetkjønn

Opphav

av skvulpe

Betydning og bruk

skvulpende bevegelse, skvulpende lyd
Eksempel
  • høre bølgenes skvulp mot stranda

frisbee

substantiv hankjønn

Uttale

frisˊbi

Opphav

fra engelsk; amerikansk varemerke

Betydning og bruk

  1. rund, lett konkav skive av plast til å kaste så den svever roterende i lufta;
    Eksempel
    • ha med frisbee på stranda
  2. det å kaste eller konkurrere med frisbee (1)
    Eksempel
    • internasjonal frisbee;
    • spille frisbee

forlatt

adjektiv

Betydning og bruk

som noen har reist fra (eller sviktet);
Eksempel
  • kjenne seg ensom og forlatt;
  • et forlatt skip;
  • stranda lå øde og forlatt

flokke

verb

Faste uttrykk

  • flokke seg
    samles i store mengder
    • flokke seg sammen;
    • flokke seg rundt scenen
  • flokke til
    strømme til i flokk
    • turistene flokker til stranda

bølge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bylgja, beslektet med ball (1 og belg; opprinnelig ‘noe svulmende’

Betydning og bruk

  1. hvelvet rygg (med tilsvarende søkk) som danner seg på overflaten av vann, og som synes å bevege seg bortover;
    Eksempel
    • bølgene slo mot stranda;
    • bølgene gikk høye som hus
  2. i overført betydning: noe som minner om en bølge (1, 1);
    noe som strømmer fram eller brer seg
    Eksempel
    • ha bølger i håret;
    • en bølge av hete slo mot oss;
    • en bølge av arrestasjoner;
    • ri på bølgen av nasjonale følelser;
    • den grønne bølge;
    • en ny bølge i fransk film;
    • bølgene etter revolusjonen
  3. i fysikk: det at en lokal tilstandsendring sprer seg i et medium
    Eksempel
    • elektromagnetiske bølger

Faste uttrykk

  • gå i bølger
    gå opp og ned
  • seile på bølgen den blå
    være til sjøs

beliggenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

beligˊgenhet

Opphav

av beliggende

Betydning og bruk

sted der en bygning eller et bestemt område befinner seg, ofte med tanke på stedets karakter
Eksempel
  • sentral beliggenhet;
  • et hus med god beliggenhet;
  • hvordan er beliggenheten i forhold til stranda?
  • øyas strategiske beliggenhet

Nynorskordboka 41 oppslagsord

følgje 3, følge 3, fylgje 4

følgja, følga, fylgja

verb

Opphav

norrønt fylgja; jamfør tysk folgen

Tyding og bruk

  1. fare eller gå saman med (nokon);
    Døme
    • følgje nokon heim;
    • følgje ein på turen;
    • følgje gjestene ut;
    • følgje straumen;
    • slutt å følgje etter meg!
  2. kome etter (som neste ledd);
    avløyse
    Døme
    • brev følgjer seinare;
    • ei vond tid følgde;
    • mykje følgde i kjølvatnet av hendinga;
    • følgje etter den avtroppande leiaren i stillinga
  3. fare langs
    Døme
    • følgje vegen;
    • vegen følgjer stranda;
    • helikopteret følgjer terrenget;
    • følgje horisonten med auga
  4. rette merksemda mot;
    observere, oppfatte, studere
    Døme
    • følgje hendingane på nært hald;
    • følgje ein med auga;
    • følgje utviklinga nøye;
    • følgje kampen på storskjerm
  5. handle i samsvar med;
    rette seg etter;
    Døme
    • følgje samvitet;
    • følgje råda frå styresmaktene;
    • følgje føredømet til nabolandet;
    • denne framgangsmåten følgjer ikkje vanleg praksis
  6. vere resultat eller slutning
    Døme
    • av det følgjer at vi må byggje ut vegnettet i området
  7. vere eller henge saman med;
    høyre til
    Døme
    • det følgjer mykje stress med jobben;
    • det følgjer slikt liv med henne;
    • må hell og lykke følgje deg!
    • namnet følgjer ætta
  8. ta regelmessig del i
    Døme
    • følgje undervisninga;
    • mange sjåarar følgjer serien kvar veke
  9. få faste oppdateringar om eller frå ein person, organisasjon eller liknande på sosiale medium
    Døme
    • følgje kvarandre på Instagram;
    • det er mange som følgjer statsråden på sosiale medium

Faste uttrykk

  • følgjast åt
    vere i lag;
    gå saman
    • godt og vondt plar følgjast åt
  • følgje av seg sjølv
    vere sjølvsagd
  • følgje ein til grava
    delta i gravferda til nokon
  • følgje med
    bli med, halde tritt;
    vere merksam;
    passe på
    • følg med inn!
    • sokken følgde med da ho tok av seg støvelen;
    • følg med ungen litt!
    • du må følgje med i tida;
    • eg har litt vanskeleg for å følgje med i timen
  • følgje opp
    gå eller arbeide vidare med noko mot eit mål;
    utfylle, komplettere
    • følgje opp ei sak;
    • lova må følgjast opp i praksis;
    • følgje opp suksessen;
    • følgje opp kurset med praktiske øvingar
  • følgje på
    halde følgje;
    kome etter;
    halde fram
    • om renta blir kutta, vil truleg bankane følgje på med lågare rente for bustadlån

etterlaten

adjektiv

Opphav

av etter (2 og perfektum partisipp av late (1

Tyding og bruk

som nokon lèt eller har late etter seg
Døme
  • etterlatne skrifter;
  • dei fann etterlate søppel på stranda
  • brukt som substantiv
    • dei etterlatne fekk mykje støtte i gravferda

innetter

preposisjon

Tyding og bruk

langsetter i retning innover;
Døme
  • innetter stranda;
  • båten kom innetter fjorden
  • brukt som adverb
    • han heldt fram vidare innetter i skogen

havbrun

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stad der himmel og hav møtest i synsranda
    Døme
    • ute i havbruna kjem tåka
  2. lang banke eller grunne på havbotnen langs stranda

campingstol

substantiv hankjønn

Opphav

av camping (1

Tyding og bruk

lett stol som kan slåast saman
Døme
  • ta med campingstol til stranda

fotavtrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fotavtrykk på stranda
  2. i overført tyding: menneskeskapt endring av natur eller miljø
    Døme
    • all matproduksjon har eit fotavtrykk
  3. i overført tyding: resultat av påverknad eller verksemd
    Døme
    • engasjementet til ungdomen har sett fotavtrykk på historia

Faste uttrykk

  • økologisk fotavtrykk
    verknad menneskelege aktivitetar har på økosystemet

beklage

beklaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

beklaˊge

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

seie seg lei for;
be om orsaking for
Døme
  • ho beklaga at planane stranda

Faste uttrykk

  • beklage seg over
    gje uttrykk for misnøye med
    • beklage seg over situasjonen
  • beklage seg
    klage si naud
    • ikkje beklag deg!

vrak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, nederlandsk; same opphav som rak (2

Tyding og bruk

  1. (skrog av) skip som er totalhavarert;
    Døme
    • skipsvrak;
    • leite etter vrak langs stranda
  2. noko som er skadd eller øydelagt og ikkje kan brukast
    Døme
    • bilvrak;
    • køyre bilen til vrak;
    • mindre sagbord og skadd tømmer blir rekna for vrak
  3. person som er hjelpelaus, åndeleg og/eller kroppsleg nedbroten
    Døme
    • nervevrak;
    • eit vrak i rennesteinen;
    • kjenne seg som eit vrak
  4. det å vrake
    Døme
    • slå (kaste) vrak påforkaste

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. reinse med vatn (og såpe) eller anna væske;
    gjere rein;
    Døme
    • vaske klede;
    • vaske hendene;
    • vaske seg (i andletet);
    • vaskemiddelet som vaskar kvitast;
    • vaske av ein flekk;
    • vaske (over) golvet;
    • vaske hus, vaske ned (huset) el. vaske rundthalde storreingjering
    • i uttrykk
  2. vinne metall or lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske (ut) gull frå elvesanden
  3. skylje, strøyme, fosse (over)
    Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • det vaska fælt på turendet var grov sjø;
    • bølgjene vaska oppover stranda

Faste uttrykk

  • gut som har vaska seg
    noko til kar

utetter

preposisjon

Tyding og bruk

  1. ut frå, mot utsida av;
    særleg som adverb:
    Døme
    • knea peikar utetter;
    • vende utetter;
    • partiet står samla utetter;
    • han er ansiktet utetter i firmaeter den som representerer e l
  2. lenger ut på eller i eller mot
    Døme
    • segle utetter fjorden;
    • utetter mot stranda, havet
  3. framover (i tid)
    Døme
    • utetter vinteren, dagen;
    • frå år 1000 og utetter