Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
85 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge
Artikkelside

kardinal

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kardináli; fra latin ‘fornemst, viktigst’, av cardo ‘dørtapp, det noe dreier seg om’

Betydning og bruk

høyeste embetsmann i den katolske kirke nest etter paven

Faste uttrykk

  • havets kardinal
    hummer
    • fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal
Artikkelside

jarl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl

Betydning og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) høvding med rang nest etter kongen
Artikkelside

divisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av dividere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • divisjon og multiplikasjon
  2. større militæravdeling (10 000–20 000 soldater);
    avdeling av krigsskip av samme slag;
    kommandonivå med flyvninger
    Eksempel
    • over to hundre fly skal inngå i åtte divisjoner
  3. hovedavdeling i en større virksomhet
    Eksempel
    • flere av det nye foretakets divisjoner ligger i hovedstaden
  4. gruppe eller lag som konkurrerer mot hverandre i samme seriesystem
    Eksempel
    • laget ligger nest sist i 1. divisjon;
    • talenter og spillere fra lavere divisjoner
Artikkelside

meget tilfredsstillende

Betydning og bruk

før: nest beste karakter, jamfør særdeles;
Artikkelside

førstebetjent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

polititjenestemann i nest høyeste stilling
Artikkelside

haud

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av latin haud illaudabilis ‘ikke urosverdig’; jamfør laudabilis

Betydning og bruk

eldre betegnelse for nest beste karakter til embetseksamen
Eksempel
  • prestasjonen stod til haud
Artikkelside

hamitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter Ham (Kam), navnet til den nest eldste sønnen til Noah

Betydning og bruk

foreldet betegnelse for flere folkegrupper i det nordlige Afrika
Artikkelside

andrespråk, annetspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ethvert språk en lærer i tillegg til morsmålet;
    til forskjell fra førstespråk
    Eksempel
    • å ha norsk som andrespråk
  2. betegnelse på språket en person eller en gruppe mestrer nest best
    Eksempel
    • andrespråket deres er engelsk
Artikkelside

vise-

prefiks

Opphav

latin vice, ablativ av vicis ‘forandring, ombytte’, beslektet med vikar

Betydning og bruk

om person som er stedfortreder for eller nærmest underordnet en annen: vara-, nest-, under-
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside

jarl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl

Tyding og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) hovding med rang nest etter kongen
Artikkelside

ters 1

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Terz av; latin tertia, tertius ‘den tredje’

Tyding og bruk

  1. i musikk: intervall på tre tonesteg
  2. tredje tonesteg i diatonisk skala;
    det øvste av tre tonesteg
  3. nest djupaste strengen på ei fele;
  4. i fekting: hogg eller støyt i høgd med andletet mot den høgre sida til motstandaren
  5. i kortspel: rekkje av tre kort etter kvarandre i den same fargen
Artikkelside

førstebetjent, fyrstebetjent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

polititenestemann i nest høgaste stilling
Artikkelside

haud

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av latin haud illaudabilis ‘ikkje urosverdig’; jamfør laudabilis

Tyding og bruk

eldre nemning for nest beste karakter til embetseksamen
Døme
  • få ein god haud
Artikkelside

hamitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter Ham (Kam), namnet til nest eldste sonen til Noah

Tyding og bruk

forelda samnemning for fleire folk i det nordlege Afrika
Artikkelside

andrespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. eitkvart språk ein lærer i tillegg til morsmålet;
    til skilnad frå førstespråk
    Døme
    • å ha norsk som andrespråk
  2. nemning for det språket ein person eller ei gruppe snakkar nest best
    Døme
    • andrespråket deira er engelsk
Artikkelside

cruiservekt

substantiv hokjønn

Opphav

frå engelsk cruiser-weight ‘kryssar’ (nest største marinefartøy) og ‘vekt’

Tyding og bruk

i boksing: lett tungvekt
Artikkelside

B-, b-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. andre-, andrerangs, nest best
  2. sein(are)
Artikkelside

vise-

prefiks

Opphav

latin vice, ablativ av vicis ‘endring, ombyte’; samanheng med vikar

Tyding og bruk

i tittel for person som er i staden for eller nærmast underordna ein annan: vara-, nest-, under-
Artikkelside
Side 3 av 5