Avansert søk

109 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

kontrahent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kontrahere

Betydning og bruk

person som inngår en kontrakt

kontraktere

verb

Betydning og bruk

inngå kontrakt med
Eksempel
  • kontraktere en ny ferje
  • brukt som adjektiv:
    • kontrakterte medarbeidere

kontraktutkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

utkast til en kontrakt

kontrasignatur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kontra-

Betydning og bruk

  1. medunderskrift av (stats)minister på en beslutning utferdiget av statssjefen
  2. medunderskrift på kontrakt eller lignende

kontraktforhold, kontraktsforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forhold mellom personer som er uttrykt i en kontrakt

kontraktbrudd, kontraktbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kansellere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør kanselli

Betydning og bruk

avlyse, oppheve, annullere
Eksempel
  • kansellere en kontrakt;
  • turen ble kansellert

tosidig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder to parter, bilateral
    Eksempel
    • en tosidig avtale, kontrakt
  2. Eksempel
    • tosidig teipteip med lim på begge sider

inngå

verb

Opphav

av inn (2 og

Betydning og bruk

  1. være en del av;
    Eksempel
    • alt dette inngår i avtalen;
    • inngå i det vanlige opplegget
  2. gå inn i et gjensidig forpliktende forhold
    Eksempel
    • inngå en kontrakt;
    • inngå ekteskap

lærekontrakt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontrakt mellom lærling og arbeidsgiver

Nynorskordboka 55 oppslagsord

kontrahent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør kontrahere

Tyding og bruk

person som inngår ein kontrakt

kontraktere

kontraktera

verb

Tyding og bruk

inngå kontrakt med
  • brukt som adjektiv:
    • den kontrakterte summen

kontraktforhold, kontraktsforhold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forhold mellom personar som er uttrykt i ein kontrakt;

kontrasignatur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kontra-

Tyding og bruk

  1. medunderskrift av (stats)minister på vedtak skrive ut av statssjefen
  2. medunderskrift på kontrakt eller liknande

kontraktdyrking

substantiv hokjønn

Opphav

av kontrakt

Tyding og bruk

det å dyrke planter etter førehandsavtale med kjøpar om pris, mengd eller areal og kvalitet

på førehand

Tyding og bruk

i førevegen;
føreåt, tidlegare;
Sjå: førehand
Døme
  • skrive kontrakt på førehand;
  • eg fekk ingen informasjon på førehand

lærekontrakt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontrakt mellom lærling og arbeidsgjevar

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekke (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

gemal

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk , opphavleg med tyding ‘person som er bunden ved kontrakt’

Tyding og bruk

  1. fyrsteleg ektemann;
    jamfør prinsgemal
  2. mannleg ektefelle
    Døme
    • ho og gemalen er einige;
    • gemalen forsvinn kvar helg for å drive jakt

forpaktingskontrakt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontrakt mellom jordeigar og forpaktar;
Døme
  • skrive under ein forpaktingskontrakt