Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
122 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

munter

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. i godt humør;
    lystig, livlig, spøkefull
    Eksempel
    • en munter fyr;
    • være i muntert lag
    • brukt som adverb:
      • de forteller muntert om hva de har opplevd
  2. som muntrer opp
    Eksempel
    • muntre farger;
    • muntre historier;
    • en munter melodi
Artikkelside

nede

adverb

Opphav

norrønt niðri

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger lavere enn et annet eller på et nivå som er lavt i forhold til et annet;
    motsatt oppe (1, 1)
    Eksempel
    • temperaturen var nede i –20 °C;
    • badet er nede i første etasje;
    • sola er nede;
    • fra balkongen så vi menneskene nede på gata;
    • nede ved vannkanten
  2. ved kysten;
    på et sørligere sted
    Eksempel
    • de bor nede i Italia
  3. lenger borte
    Eksempel
    • nede ved døra
  4. ute av drift eller funksjon
    Eksempel
    • datamaskinen er nede

Faste uttrykk

  • holde nede
    hindre i å utvikle seg;
    kue
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • langt nede
    mismodig, ute av humør, deprimert
    • han var langt nede fordi han hadde mistet jobben
  • ligge nede
    ikke være i virksomhet
    • foreningen ligger nede for tiden
Artikkelside

langt nede

Betydning og bruk

mismodig, ute av humør, deprimert;
Se: nede
Eksempel
  • han var langt nede fordi han hadde mistet jobben
Artikkelside

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Betydning og bruk

  1. i nærheten av;
    hos, ved
    Eksempel
    • være sammen med noen;
    • kjøre med Per;
    • følge med strømmen;
    • gå tur med hunden;
    • biff med løk;
    • det ene med det andre
  2. Eksempel
    • fem personer med sjåføren;
    • arbeidet kommer på 900 kr med moms
  3. samtidig som
    Eksempel
    • trekkfuglene kommer med våren;
    • bli større med tiden;
    • med det samme;
    • med en gang
  4. i samme retning som;
    motsatt mot (3
    Eksempel
    • ro med vinden
  5. brukt i uttrykk for enighet, støtte eller lignende
    Eksempel
    • holde med noen
  6. som har eller inneholder;
    som bærer på, som er utstyrt med
    Eksempel
    • et hus med mange rom;
    • gå med hatt;
    • komme med mat til den syke;
    • han er en mann med ideer;
    • en jente med godt humør;
    • en kurv med appelsiner;
    • et fat med olje
  7. om redskap, middel: ved hjelp av
    Eksempel
    • skrive med penn;
    • slå med ljå;
    • reise med buss;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved angivelse av kroppsdel som er i bevegelse
    Eksempel
    • blunke med øynene;
    • vifte med hender og føtter
  9. brukt for å angi måte noe blir gjort på
    Eksempel
    • gjøre noe med glede;
    • ta det med ro;
    • ta noen med det gode;
    • alt med måte
  10. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • hvordan går det med deg?
    • vente med å svare;
    • det er så rart med det;
    • være forsiktig med noe;
    • med sine administrative evner vil han kunne nå langt
  11. til tross for
    Eksempel
    • med alle sine feil er hun et sjarmerende menneske
  12. brukt for å uttrykke gjensidig forhold, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • konkurrere med noen;
    • sammenligne seg med andre;
    • hun er gift med en amerikaner
  13. brukt ved angivelse av at noe øker eller minker
    Eksempel
    • lånet forrentes med 12 %
  14. brukt som adverb for å uttrykke følge eller deltaking
    Eksempel
    • være med på noe;
    • følge med

Faste uttrykk

  • ikke kunne med
    ikke forstå seg på;
    ikke være vant til
    • jeg kan ikke med sånne apper
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • med ett
    plutselig
  • med flere
    inkludert flere;
    forkortet mfl.
  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • være med barn
    være gravid
  • være med på
    være enig i
Artikkelside

lynne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lyndi; av lund

Betydning og bruk

grunnpreg i følelseslivet;
karakteristisk måte å være og reagere på;
Eksempel
  • han har et vanskelig lynne;
  • norsk lynne;
  • hun er i godt lynne
Artikkelside

lag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lag; beslektet med legge

Betydning og bruk

  1. masse som ligger utover, oppå eller mellom noe;
    dekke, belegg
    Eksempel
    • et tynt lag maling;
    • et lag med krem;
    • være dekket av et lag med støv
  2. hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre;
    sjikt
    Eksempel
    • en bløtkake med tre lag;
    • stable materialer i flere lag;
    • ha flere lag med klær
  3. sosial gruppe i et samfunn;
    Eksempel
    • gutter fra lavere sosiale lag;
    • møte mennesker fra alle lag i samfunnet
  4. krets av mennesker i et område som hører sammen
  5. sosialt samvær;
    sammenkomst, fest, selskap
    Eksempel
    • være i lystig lag;
    • takk for laget!
    • hun holdt et skikkelig lag på 50-årsdagen sin
  6. gruppe som arbeider sammen;
    organisasjon, forening, klubb
  7. gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
    Eksempel
    • det beste laget vant
  8. måte å behandle noen på;
    (god) måte å gjøre noe på;
    Eksempel
    • ha godt lag med barn;
    • forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
    Eksempel
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • foredraget var i lengste laget;
    • de ankom i seneste laget;
    • straffen er i strengeste laget
  10. iboende egenskap;
    væremåte, vesen
  11. Eksempel
    • være i godt lag

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • gjøre noen til lags
    føye seg etter noen;
    gjøre noen tilfreds
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • holde noe ved lag
    sørge for at noe er uendret eller i stand
    • holde aktiviteten ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • spille på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
  • ute av lage
    ikke som vanlig;
    i ulage
    • kroppen er litt ute av lage
Artikkelside

krigshumør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stribart humør
Eksempel
  • være i krigshumør
Artikkelside

livne opp

Betydning og bruk

bli i bedre humør;
kvikne til;
Se: livne
Eksempel
  • hun livnet opp på festen
Artikkelside

livne

verb

Opphav

norrønt lifna; beslektet med leive og leve (2

Faste uttrykk

  • livne opp
    bli i bedre humør;
    kvikne til
    • hun livnet opp på festen
  • livne til
    bli bedre igjen
    • flua livnet til i solsteken
Artikkelside

kvikne

verb

Opphav

norrønt kvikna; av kvikk

Betydning og bruk

komme til krefter
Eksempel
  • han kviknet og løp forbi de andre

Faste uttrykk

  • kvikne til
    • bli friskere
      • kvikne til igjen etter sykdommen
    • bli i bedre humør;
      livne til
      • kvikne til av musikken
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

munter

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. i godt humør;
    lystig, livleg, skjemtesam
    Døme
    • ein munter fyr;
    • vere i muntert lag;
    • muntre historier
    • brukt som adverb:
      • han fortel muntert om barndomen
  2. som muntrar opp
    Døme
    • muntre fargar;
    • muntre historier
Artikkelside

langt nede

Tyding og bruk

mismodig, ute av humør, deprimert;
Sjå: nede
Døme
  • ho var langt nede og gjorde forsøk på å ta livet sitt
Artikkelside

nede

adverb

Opphav

norrønt niðri

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg lågare enn ein annan eller på eit nivå som er etter måten lågt;
    motsett oppe (1, 1)
    Døme
    • sola er nede;
    • temperaturen var nede i 20 minusgrader;
    • elva nede i dalen;
    • frå balkongen såg vi menneska nede på gata;
    • spannet stod nede under kjellartrappa
  2. ved kysten;
    på ein stad lenger sør
    Døme
    • dei bur nede i Italia
  3. lenger borte
    Døme
    • nede ved døra
  4. ute av drift eller funksjon
    Døme
    • datamaskinen er nede

Faste uttrykk

  • halde nede
    hindre i å utvikle seg;
    kue
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • langt nede
    mismodig, ute av humør, deprimert
    • ho var langt nede og gjorde forsøk på å ta livet sitt
  • liggje nede
    ikkje vere i gang
    • foreininga ligg nede for tida
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

lynne 1, lynde

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lyndi; av lund (2

Tyding og bruk

grunnpreg i kjenslelivet;
karakteristisk måte å vere og reagere på;
Døme
  • dei er like i lynne;
  • norsk lynne;
  • få folk i godt lynne
Artikkelside

ujamn

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ujamn overflate, botn
  2. ulikt fordelt;
    ikkje likeleg
    Døme
    • strø ujamt;
    • ujamn fordeling av goda
  3. skiftande i styrke;
    ikkje regelfast, rykkevis
    Døme
    • ujamn vind, fart, rørsle
  4. av ulik storleik, styrke og liknande
    Døme
    • potetene er ujamne;
    • ujamne konkurrentar;
    • ujamn kamp
  5. av skiftande (og dermed delvis dårleg) kvalitet
    Døme
    • romanen er ujamn;
    • ujamne prestasjonar;
    • ujamt humør
Artikkelside

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage
Artikkelside

krigshumør

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stridbart humør
Døme
  • vere i krigshumør
Artikkelside

livne opp

Tyding og bruk

bli i betre humør;
kvikne til;
Sjå: livne
Døme
  • ho reint livna opp på festen
Artikkelside

livne

livna

verb

Opphav

norrønt lifna; samanheng med leive (2 og leve (2

Tyding og bruk

få (nytt) liv, bli levande
Døme
  • det livna meir og meir i skogen

Faste uttrykk

  • livne opp
    bli i betre humør;
    kvikne til
    • ho reint livna opp på festen
  • livne til
    bli betre igjen;
    friskne til
    • fluga livna til i solsteiken
Artikkelside
Side 3 av 7