Avansert søk

213 treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

brenne av

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
    fyre av
    Eksempel
    • hun brente av et skudd som gikk i mål
  2. bruke opp
    Eksempel
    • brenne av alle pengene med en gang

lyr 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom svensk lyra; fra tysk liren ‘vri, veive’

Betydning og bruk

ball eller lignende som blir sendt i en bueformet bane gjennom lufta
Eksempel
  • slå lyr

Faste uttrykk

  • gi lyr
    kaste en ball til værs til en medspiller (som slår den med et balltre)
  • ta lyr
    ta en ball eller lignende fra lufta med hendene

kostymeball

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ball der deltakerne kler seg ut i kostymer;

lobb

substantiv hankjønn

Uttale

låbb

Opphav

av engelsk lob

Betydning og bruk

i ballspill: høy, løs ball (1, 2) over motspilleren

kølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra dansk; beslektet med kolv og kolbe

Betydning og bruk

  1. slagvåpen som består av en stokk
    Eksempel
    • politiet var utstyrt med køller
  2. stokk med rundt eller flatt hode som brukes til å slå ball eller puck med i for eksempel bandy, golf, krokket og ishockey

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et langt kast;
    • kast med stor ball
  2. lengde en kan kaste
    Eksempel
    • de bodde et kast fra hverandre;
    • han vant med et kast på 76 meter
  3. det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
    Eksempel
    • gjøre et godt kast;
    • de fikk makrell på hvert kast
  4. brå bevegelse;
    brått støt;
    Eksempel
    • et kast med nakken
  5. det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • et kast med nålen;
    • et kast rundt en påle
  6. hopp med vending, særlig i dans
    Eksempel
    • danseren gjorde noen veldige kast
  7. plagg, tørkle til å slenge på seg;
  8. Eksempel
    • komme i kast med djevelen;
    • hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • det gikk kast i kast ned bakken

kasteball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ball til å kaste (2, 1), leke med
  2. i overført betydning: noe eller noen som ikke kan bestemme selv, men blir sendt fram og tilbake mellom ulike beslutningstakere
    Eksempel
    • være en kasteball for stormaktene;
    • hun ble en kasteball i helsesystemet

kanonkule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kanon (2

Betydning og bruk

  1. kule som skytes fra kanon
    Eksempel
    • fare som en kanonkule
  2. hardt skudd med ball

kanonball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ballspill der to lag fra hvert sitt felt prøver å treffe motspillerne med en ball

knott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knǫttr ‘knott, kule, ball’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • knottene på et radioapparat;
    • fotballstøvler har knotter under
  2. finhogd løvved (som ble brukt til generatorbrensel under den andre verdenskrigen)
  3. (tettvokst) smågutt

Nynorskordboka 112 oppslagsord

lyre 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk lyra; frå lågtysk liren ‘vri, veive’

Tyding og bruk

  1. ball eller liknande som blir send i ei bogeforma bane gjennom lufta
    Døme
    • slå lyre

Faste uttrykk

  • gje lyre
    kaste ein ball til vêrs til ein medspelar (som slår han med eit balltre)
  • ta lyre
    ta ein ball eller liknande frå lufta med hendene

kostymeball

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ball der deltakarane er kledde i kostyme;

kølle

substantiv hokjønn

Opphav

frå dansk; samanheng med kolv og kolbe

Tyding og bruk

  1. slagvåpen
    Døme
    • politiet brukte køller mot demonstrantane
  2. stokk med rundt eller flatt hovud som blir brukt til å slå ball eller puck med i til dømes bandy, golf, krokket og ishockey

knyte handa

Tyding og bruk

dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball;
Sjå: knyte

knyte neven

Tyding og bruk

dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
jamfør knyttneve;
Sjå: knyte

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg

knuvle

knuvla

verb

Opphav

av knue (2

Tyding og bruk

  1. klemme hendene kraftig mot eller om noko;
    Døme
    • ho knuvla papiret til ein ball
  2. puffe, støyte;

kasteball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ball til å kaste (2, 1) eller leike med
  2. i overført tyding: noko eller nokon som ikkje er kan bestemme sjølv, men blir send fram og tilbake mellom ulike avgjerdstakarar
    Døme
    • han var kasteball i hjelpeapparatet;
    • vere kasteball for stormaktene

kast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kast med stor ball;
    • eit langt kast
  2. lengd ein kan kaste
    Døme
    • bu berre eit kast frå kvarandre;
    • ho vann med eit kast på 78 meter
  3. det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø;
    Døme
    • eit godt kast;
    • dei fekk makrell på kvart kast
  4. brå rørsle;
    rykk;
    Døme
    • eit kast med nakken
  5. det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • eit kast på nåla;
    • eit kast rundt ein påle
  6. hopp med vending, særleg i dans
  7. plagg eller tørkle til å slengje på seg;
  8. Døme
    • kome i kast med bjørnen;
    • han hadde vore i kast med naboen
  9. dyngje eller haug som er kasta i hop;
  10. stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen

Faste uttrykk

  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • ho trilla kast i kast ned trappa

kanonball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ballspel der to lag frå kvart sitt felt prøver å treffe motspelarane med ein ball