Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
134 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt
Artikkelside

jag

substantiv intetkjønn

Opphav

av jage

Betydning og bruk

  1. stor fart, driv
    Eksempel
    • rytterne sprengte forbi i vilt jag
  2. rastløs, hektisk virksomhet;
    Eksempel
    • mas og jag;
    • det gikk i ett jag fra morgen til kveld
  3. det å oppspore og jage vilt
    Eksempel
    • få jag på hval;
    • en hunderase som er egnet til korte jag på hjort
Artikkelside

jage opp

Betydning og bruk

drive eller skremme ut fra skjulested;
Se: jage
Eksempel
  • jage opp vilt
Artikkelside

jaktbar

adjektiv

Betydning og bruk

som en kan drive jakt på
Eksempel
  • jaktbart vilt;
  • en jaktbar hjortestamme
Artikkelside

jaktsti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konkurranse for å utvikle jegerens kunnskaper om jakt, vilt, viltstell, skyteferdighet og lignende
Eksempel
  • arrangere jaktsti
Artikkelside

dublé, duble

substantiv hankjønn

Uttale

dubleˊ

Opphav

fra fransk; av dublere

Betydning og bruk

  1. metall som er overtrukket med et tynt lag finere metall, ofte gull
    Eksempel
    • et ur i dublé
  2. det å skyte to stykker vilt ved å fyre av begge geværløpene samtidig;
    det å dublere (4);
    jamfør dublett (2)
  3. støt som en dublerer en biljardkule med
Artikkelside

horse 2

verb

Betydning og bruk

  2. om hingst: springe omkring med hoppene
Artikkelside

så fillene fyker

Betydning og bruk

vilt og ubehersket;
Se: fille, fyke
Eksempel
  • slåss så fillene fyker;
  • politikerne diskuterer så fillene fyker
Artikkelside

drivende hunder

Betydning og bruk

hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det;
Se: drive
Artikkelside

gå berserkergang

Betydning og bruk

gripes av et vilt raseri (særlig under kamp);
Eksempel
  • han gikk berserkergang og knuste hele innboet
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

ekstravaganse

substantiv hankjønn

Uttale

ekstravaganˊse; ekstravaganˊgse

Opphav

av fransk extravaguer ‘tale vilt, vrøvle«

Tyding og bruk

det å vere ekstravagant;
noko som er overdrive flott og overdådig
Døme
  • her er ingen teikn på ekstravaganse;
  • flotte seg med ekstravaganse
Artikkelside

krigshyl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  2. vilt hyl
    Døme
    • setje i eit høgt krigshyl
Artikkelside

kvinnfolkhistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • eit vilt liv med drukkenskap og kvinnehistorier
Artikkelside

bukkehornkløver

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eittårig plante i erteblomfamilien, brukt som kulturplante særleg i middelhavsområdet, veks vilt nokre få stader i Noreg;
Trigonella foenum-graecum
Artikkelside

jaktsti, jaktstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konkurranse for å utvikle kunnskapane hos jegeren om jakt, vilt, viltstell, skytedugleik og liknande
Døme
  • ho vart fylkesmeister i jaktsti
Artikkelside

jaktkniv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kniv til å flå og partere vilt med
Artikkelside

jag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av jage

Tyding og bruk

  1. stor fart, driv
    Døme
    • hestane rasa av garde i vilt jag
  2. kvilelaus, oppjaga verksemd;
    Døme
    • mas og jag;
    • det var eit jag frå morgon til kveld
  3. det å spore opp og jage vilt;
    Døme
    • fare på jag
Artikkelside

dublé, duble

substantiv hankjønn

Uttale

dubleˊ

Opphav

frå fransk; av dublere

Tyding og bruk

  1. metall trekt med eit tynt lag av finare metall, oftast gull
    Døme
    • eit ur i dublé
  2. det å skyte to stykke vilt ved å fyre av begge geværløpa samstundes;
    det å dublere (4);
    jamfør dublett (2)
  3. støyt som ein dublerer ei biljardkule med
Artikkelside

horse 2

horsa

verb

Tyding og bruk

  1. halde leven, leike vilt
  2. om hingst: springe omkring med merrane
Artikkelside

drivande hundar

Tyding og bruk

hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det;
Sjå: drive
Artikkelside
Side 2 av 7