Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

pakke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

omgi med papir eller legge i eske, kasse eller lignende;
lage en pakke (1, 1)
Eksempel
- pakke og sende julegavene
legge eiendeler sammen i beholder, lagringsrom eller lignende;
fylle beholder med ting for transport
Eksempel
- pakke i kasser;
- vi må pakke før vi drar;
- pakke kofferten;
- hun pakket sekken og dro
presse sammen;
gjøre tettere
Eksempel
- tunge traktorer pakker jorda

Faste uttrykk

pakke inn
- legge omslag rundt
  de pakket inn gavene
- gjøre budskap utydelig;
  tilsløre
  han pakker aldri inn meningene sine
pakke ned
legge utstyr ned i esker eller lignende, for transport eller lagring;
rydde unna
pakke ned vinterklærne
pakke opp
åpne (en pakke)
de har pakket opp alle julegavene
pakke sammen
- samle og legge i en veske, kasse eller lignende;
  rydde og legge bort
  pakke sammen sakene sine
- avslutte en virksomhet;
  gi opp
  hvis strømmen blir enda dyrere, kan bedriften bare pakke sammen
pakke seg
- samle seg til en tett masse
  snøen pakket seg
- med retningsadverb: ha seg unna;
  komme seg bort
  pakk deg ut herfra!
  hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
pakke ut
ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller lignende;
tømme for bagasje eller lagrede ting
pakke ut av bilen;
pakke ut kofferten

Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

(formløst) stoff;
substans, ofte som råmateriale til noe
Eksempel
- en glødende masse;
- kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
- - hjernemasse
  - kokosmasse
  - papirmasse
i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
til forskjell fra vekt (1)
Eksempel
- treg masse;
- tung masse
- - atommasse
stor mengde;
bråte (3);
svært mye
Eksempel
- det kom masse folk på festen;
- hun tjene masse penger på salget;
- vi fikk masse bry med ham
særlig i bestemt form: folk flest;
de brede lag av folket
Eksempel
- den store masse;
- lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

kritisk masse
den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon

Artikkelside

dør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
Eksempel
- ringe på døra;
- stenge døra;
- åpne døra til klesskapet;
- lukk døra etter deg!
- har du låst døra?
åpning i en vegg for gjennomgang;
døråpning
Eksempel
- gå inn gjennom døra;
- stå i døra;
- gå ut i døra

Faste uttrykk

feie for egen dør
ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
fei for din egen dør!
for lukkede dører
uten adgang for publikum
møtet gikk for lukkede dører
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
gå fra dør til dør
gå fra hus til hus
de gikk fra dør til dør og solgte lodd
gå stille i dørene
fare varsomt fram;
tie
her er det best å gå stille i dørene
holde døra åpen
la en mulighet være åpen
de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
ikke gi ved dørene
ikke la noen komme lett til noe
laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kroken på døra
slutten på noe;
det å måtte gi opp en virksomhet
avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
svak økonomi satte kroken på døra
møte seg selv i døra
si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungene renner ned dørene hos oss
sette stolen for døra
gi ultimatum
hun satte ham stolen for døra
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stå for døra
være nær forestående
nå står jula snart for døra
vise noen døra
sende ut;
jage vekk
sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget

Artikkelside

levendevekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vekt av et dyr før det blir slaktet og en tar vekk det som ikke er spisende;

jamfør slaktevekt

Artikkelside

møkklass

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lass med møkk

Eksempel

kjøre vekk et møkklass i trillebåra

Artikkelside

luse

verb

Betydning og bruk

renske for lus;
lyske (2, avluse
være gjerrig;
spare (1)
Eksempel
- luse med betalingen
denge (egentlig for å få vekk lus), banke;
jamfør lusing

Artikkelside

larm

substantiv hankjønn

Opphav

av alarm

Betydning og bruk

bråk (, 1), rabalder

Eksempel

komme seg vekk fra byens larm

Artikkelside

nuske

verb

Opphav

beslektet med nos og nusle

Betydning og bruk

særlig om dyr: søke, lete etter noe
pusle
Eksempel
- nuske med litt treskjæring

Faste uttrykk

nuske unna
gjemme vekk, lure unna

Artikkelside

nuske unna

Betydning og bruk

gjemme vekk, lure unna;

Se: nuske

Artikkelside

løpe

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Betydning og bruk

bevege seg raskt framover på føttene;
springe (2), renne (3, 1);
til forskjell fra gå (1)
Eksempel
- løpe fort;
- de løper om kapp;
- han har løpt fra meg;
- hun løp forbi alle;
- løpe maraton;
- løpe ærend
fly omkring;
reke rundt
Eksempel
- løpe rundt med sladder
dra vekk;
rømme;
gå fra
Eksempel
- løpe sin vei;
- løpe fra ansvaret sitt;
- tiden løp fra henne
om ting, sak, forestilling eller lignende: være i bevegelse;
endre form;
gå
Eksempel
- jorda løper rundt sola;
- elva løper ut i havet;
- veien løper langs sjøen;
- la tankene løpe
regnes fra;
gjelde fra
Eksempel
- husleien løper fra nyttår
om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
om melk: bli tykk;
oste seg

Faste uttrykk

løpe ut
nå endepunktet;
gå ut
fristen løp ut ved midnatt

Artikkelside

Nynorskordboka 125 oppslagsord

luftforandring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avveksling i tilværet

Døme

du ville ha godt av luftforandring for å kome vekk frå dei tunge tankane

Artikkelside

pele

pela

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; av latin pilare ‘dra ut hår’

Tyding og bruk

fingre, pirke, grave
Døme
- pele seg i nasen;
- pele i jorda
plukke, rive, slite;
ta vekk ein del
Døme
- pele reker
plukke eller sanke (noko smått, særleg bær)
Døme
- pele bær

Artikkelside

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gå (; same opphav som gang

Tyding og bruk

einskilt tilfelle da noko hender
Døme
- det var ein gong ein konge;
- ein gong i neste månad;
- det hende mange gonger at …;
- ein sjeldan gong;
- enda ein gong;
- ein gong til;
- mang ein gong;
- nokre gonger;
- kvar einaste gong;
- dei treftest einkvan gongen;
- denne gongen var det ho som vann;
- førre gongen tapte ho;
- neste gong går det betre;
- det er siste gongen eg gjer det;
- eg var der for første gong
brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Døme
- Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
- vi fiska tre gonger så mykje som dei;
- tre gonger tre er ni
porsjon, omgang (1, 1)
Døme
- ein gong med øl

Faste uttrykk

ein gong imellom
av og til, stundom
dei reiste bort ein gong imellom
ender og gong
somme tider;
stundom
for éin gongs skyld
berre denne eine gongen
gong og annan
somme tider;
stundom
gong på gong
stadig vekk
med éin gong
straks
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen;
vere vald for fire år om gongen
på éin gong
samstundes
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle;
betale éin gong for alle

Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna;
av stad, av garde; til skilnad frå ned (1) og opp (1)
Døme
- gå dit bort!
- fare langt bort;
- kome bort frå;
- bort om fjorden;
- gå bort til nokon;
- sjå bort i vegen;
- bort på brua;
- eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
- snu seg bort;
- vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
- auksjonere bort;
- byte bort;
- gje bort;
- leige bort
ut or syne;
ikkje å sjå meir;
vekk
Døme
- kome bort;
- somle bort;
- gløyme bort;
- hefte bort tida;
- visne bort

Faste uttrykk

bort i alle vegger
i hytt og vêr;
meiningslaust, gale
bort i hør og heim
i hytt og vêr;
meiningslaust, gale
falle bort
ikkje gjelde meir;
bli borte;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg;
skjemme seg ut
gå bort
- verte borte;
  forsvinne
  flekken gjekk bort
- døy
  han gjekk bort etter kort tids sjukdom
- vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing;
ikkje bli noko av
saka kokte bort;
koke bort i ingenting
kome bort i
- røre, snerte nokon eller noko
  bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
- bli innblanda i (noko)
  kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)

Artikkelside

sjå bort/vekk frå

Tyding og bruk

ikkje ta omsyn til;

Sjå: bort, sjå

Døme

vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?

Artikkelside

nennast

verb

Opphav

jamfør nenne

Tyding og bruk

få seg til, ha hjarte til, vere god til

Døme

han nentest ikkje å skuffe henne;
han nentest for å gje vekk så mykje

Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin massa ‘deig, klump’; av gresk maza ‘mjøldeig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

(formlaust) stoff;
substans, ofte som råmateriale til noko
Døme
- ein glødande masse;
- køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
- - hjernemasse
  - kokosmasse
  - papirmasse
i fysikk: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram;
til skilnad frå vekt (1)
Døme
- ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
- - atommasse
stor mengd;
bråte (3);
svært mykje
Døme
- det var masse folk på festen;
- vi fekk ein masse fisk;
- firmaet tente masse pengar
særleg i bunden form: folk flest;
dei breie laga av folket
Døme
- leiarane har lite kontakt med massane

Faste uttrykk

kritisk masse
minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon

Artikkelside

dør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dyr(r) fleirtal

Tyding og bruk

rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
Døme
- ringje på døra;
- opne døra;
- late att døra til klesskapet;
- kan du lukke døra etter deg?
- hugs å låse døra når du går!
opning i vegg for gjennomgang;
døropning
Døme
- gå ut gjennom døra;
- stå i døra;
- gå ut i døra

Faste uttrykk

feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
fei for di eiga dør!
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
gå frå dør til dør
gå frå hus til hus
dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
gå stilt i dørene
fare varsamt fram;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
halde døra open
la ei moglegheit vere open
dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
ikkje gje ved dørene
ikkje la nokon kome lett til noko
laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kroken på døra
slutten på noko;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungane renner ned dørene hos oss
setje stolen for døra
gje ultimatum
ho sette han stolen for døra
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stå for døra
vere i kjømda
snart står påska for døra
vise nokon døra
sende ut;
jage vekk
sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget

Artikkelside

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
hive (3);
slengje
Døme
- kaste spyd;
- dei kasta jord på kista;
- ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg;
sleppe (3
Døme
- treet har kasta lauvet;
- dei kastar saman lauvet i ein dunge;
- kaste alt ein har i hendene;
- ho kastar jakka i varmen;
- han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
- han kastar med nakken;
- ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake (1)
Døme
- ho vart kasta som leiar;
- du kastar vekk tida;
- dei kasta alle hemningar
setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
Døme
- kaste etter sild;
- dei kasta etter aure
sende;
lage
Døme
- kaste skugge;
- lyden vart kasta attende
i overført tyding: sende, overføre, skape
Døme
- ho prøver å kaste mistanke på søstera;
- de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt;
jage ut;
fordrive
Døme
- politiet kasta han i fengsel;
- familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
- kua kasta kalven
sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
- ta eller slengje av seg;
  kle av seg
  dei kastar av seg kleda;
  ho kasta av seg ryggsekken
- løne seg;
  gje forteneste
  verksemda kastar lite av seg
- i overført tyding: gjere seg fri frå
  dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
  han kasta forbanninga av seg;
  vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
- i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
- gje opp, trekkje seg
  ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
- ta av seg jakka
- førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
- gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
  slutte å spele
- i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
  han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg;
opplyse (3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
- grave ut
  kaste opp ei grøft
- spy (2, 1);
  brekke seg
  han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med kastesting
kaste på dør
kaste ut;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta;
han kastar seg mot døra;
keeperen kasta seg over ballen
kaste vrak på
forkaste;
vrake (1)
kaste vrak på tradisjonane
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg

Artikkelside

levandevekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vekt av eit dyr før det blir slakta og ein tek vekk det som ikkje er etande;

jamfør slaktevekt

Artikkelside

Side 2 av 13

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

pakke 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

masse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dør

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

levendevekt

Betydning og bruk

møkklass

Betydning og bruk

Eksempel

luse

Betydning og bruk

Eksempel

larm

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

nuske

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

nuske unna

Betydning og bruk

løpe

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 125 oppslagsord

luftforandring

Tyding og bruk

Døme

pele

pela

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

gong 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

bort

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

sjå bort/vekk frå

Tyding og bruk

Døme

pakke 2

gong 1

dør 1

kaste 2