Avansert søk

73 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

vanskjebne

substantiv hankjønn

Opphav

se van-

Betydning og bruk

uheldig skjebne, ulykke

vanry

substantiv intetkjønn

Opphav

se van-

Betydning og bruk

dårlig omdømme
Eksempel
  • komme i vanry

vankant

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av van-

Betydning og bruk

rundet (og barket) kant, side på skurlast

vanheder

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

vanfør

adjektiv

Opphav

av van- og før (1

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for nedsatt fysisk funksjonsevne;

vandrevet

adjektiv

Opphav

av van-

Betydning og bruk

som er dårlig drevet
Eksempel
  • en vandrevet gård

vanakt

substantiv hankjønn

Opphav

av van- og akt (3

Betydning og bruk

van-

prefiks

Opphav

norrønt van-, av vanr ‘som mangler’; beslektet med vante (2

Betydning og bruk

som mangler, som er dårlig;
i ord som vanhelse og vantrives

vanadium

substantiv intetkjønn

Opphav

nylatin, av norrønt Vanadís et annet navn på Frøya; jamfør van (1

Betydning og bruk

svært hardt, metallisk grunnstoff med atomnummer 23;
kjemisk symbol V;
jamfør V (2, 1)

revansj, revansje

substantiv hankjønn

Uttale

-vanˊ(g)sj(e)

Opphav

fra fransk; se revansjere

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta, få revansj

Nynorskordboka 52 oppslagsord

kjøtkake, kjøttkake

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. steikt kake av kjøtdeig
    Døme
    • ha kjøtkaker i brun saus til middag
  2. i overført tyding: stygt forslått kroppsdel
    Døme
    • eg skal lage kjøtkake av fjeset ditt!

Faste uttrykk

  • mor sine kjøtkaker
    den maten ein er van med å få heime;
    heimlege tilhøve
    • lengte heim til mor sine kjøtkaker

frå barnsbein av

Tyding og bruk

frå barndomen av;
Sjå: barnsbein
Døme
  • ho er van med sjøen frå barnsbein av

heimevan

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kjenner seg eller ter seg som heime
    Døme
    • vere heimevan i huset
  2. som er slik ein er van med heime

husvan

adjektiv

Opphav

jamfør van (2

Tyding og bruk

som kjenner seg heime i eit hus;

v 3

forkorting

Tyding og bruk

i personnamn; for van (3 og og von (4
Døme
  • Balthazar v. Dedenløwe

attribuere

attribuera

verb

Opphav

frå latin ‘tildele’

Tyding og bruk

gje opp som sannsynleg opphavsmann
Døme
  • skjønarar attribuerer måleriet til van Gogh

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, fleirtal æsir

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gud som høyrer til den eine av gudeættene; jamfør van (1

våpenvan

adjektiv

Tyding og bruk

van (2, 2) til å bruke våpen

verdsvan

adjektiv

Tyding og bruk

van (2 til å ta seg fram mellom framande
Døme
  • ein verdsvan herre

vegner

substantiv

Opphav

norrønt á, af einhvers vegna, truleg genitiv fleirtal av vegr ‘veg’; etter lågtysk van enes wegene

Tyding og bruk

Døme
  • takke på vegner av bygdefolketbere fram takk frå bygdefolket;
  • ho talte på eigne og mange andres vegnerbåde for seg sjølv og mange andre;
  • eg skjemmest på dine vegner!i din stad