Artikkelside

Bokmålsordboka

vankant

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en vankantvankantenvankantervankantene

Opphav

fra lavtysk; av van-

Betydning og bruk

rundet (og barket) kant, side på skurlast