Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
126 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

kollektiv 1

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
    Eksempel
    • et kollektiv av artister
  2. gruppe mennesker med felles husholdning;
    Eksempel
    • bo i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
    Eksempel
    • substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er kollektiver
Artikkelside

kilovolt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

enhet for elektrisk spenning = 1000 V;
symbol kV
Artikkelside

intervall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av inter- og vallum ‘voll’; jamfør inter-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • riene kom med korte intervaller
  2. avgrenset del eller område
    Eksempel
    • måle energifordelingen i intervallet 40–4000 V
  3. høydeforskjell mellom to toner
    Eksempel
    • intervallet mellom e og f er en halv tone
Artikkelside

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Betydning og bruk

  1. skrifttegn for en språklyd
    Eksempel
    • bokstaven e;
    • regne med bokstaver for de ukjente tallstørrelsene
  2. snevreste betydning
    Eksempel
    • lovens bokstav;
    • tolke paragrafen etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
    til forskjell fra stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
    til forskjell fra liten bokstav
Artikkelside

hake 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haki

Betydning og bruk

  1. redskap med framstikkende krok til å gripe tak med
    Eksempel
    • fiskekrok med haker
  2. Eksempel
    • det er en hake ved forslaget
  3. V-formet skrivetegn
    Eksempel
    • sette haker i margen
Artikkelside

givakt

substantiv hankjønn

Opphav

av gi(v) akt

Betydning og bruk

rettstilling
Eksempel
  • stå i stram givakt
Artikkelside

adoptiv-

i sammensetning

Uttale

adoptiˊv-

Opphav

av latin adoptivus

Betydning og bruk

førsteledd som brukes i tilknytning med adopsjon;
Artikkelside

besyv

substantiv intetkjønn

Uttale

besyˊv

Opphav

av tysk die böse Sieben ‘den slemme sjuer’, opphavlig om sjuertrumf i kortspill

Faste uttrykk

  • gi sitt besyv med
    si sin mening, gi sitt bidrag (i en diskusjon, drøfting)
    • gi sitt besyv med i diskusjonen;
    • gi sitt besyv med i spørsmålet
Artikkelside

V-tegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tegn formet som en V med pekefingeren og langfingeren, brukt til å vise seier eller seiersvisshet
Artikkelside

V6

forkorting

Opphav

av V (4)

Betydning og bruk

i totalisatorspill: seks vinnere
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

kov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt k(v)óf ‘røyk, damp’

Tyding og bruk

  1. bye;
    tett snødrev
  2. issvull i bekk
  3. tung pust (med slim og hoste);
Artikkelside

labiodental 2

adjektiv

Opphav

jamfør labio- og dental (2

Tyding og bruk

om språklyd: som blir uttalt med underleppa mot overtennene
Døme
  • ‘f’ og ‘v’ er labiodentale lydar
Artikkelside

labial 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

labial (2 språklyd
Døme
  • ‘p’, ‘b’, ‘m’, ‘f’ og ‘v’ er labialar
Artikkelside

Bekhterevs sjukdom

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den russiske legen V. M. Bechterev, 1857–1927

Tyding og bruk

revmatisk sjukdom som særleg råkar ledd i ryggsøyla og i bekkenet
Artikkelside

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
Artikkelside

insentiv, incentiv

substantiv inkjekjønn

Uttale

insentiˊv

Opphav

gjennom engelsk; frå latin incentivus, av incinere ‘lyde, syngje’

Tyding og bruk

motivasjon;
Døme
  • eit insentiv for grønare vekst;
  • økonomiske insentiv
Artikkelside

vrengje 2, vrenge 2, rengje 2, renge 2

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja, av (v)rangr

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • vrengje av seg sokkane;
    • vrengje sjela si;
    • vrengje or seg djevelskapen
  2. (skade med å) vri;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge eitkvart ut or leiet sitt
    Døme
    • vrengje auga – vende det kvite i auga ut;
    • renge andletet – gjere grimasar, gjere seg til
  4. gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko;
    Døme
    • rette det som vrengt er;
    • vrengjande agitasjon

Faste uttrykk

  • vrengje opp ein lås
    bryte opp
  • vrengje orda
    vri på orda så dei får ei anna meining
  • vrengje seg inn på ein
    egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
  • vrengje seg
    vri seg til sides; oftast overf: tverke (2, vere vrangvillig
Artikkelside

kilovolt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eining for elektrisk spenning = 1000 V;
symbol kV
Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang;
    • strikke rett og vrangt, to rette og to vrange (masker)
  2. som ikkje er den rette;
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • adverb:
      • svelgje vrangt
  3. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • vrangt å lære;
    • han stod så vrangt til – ulagleg
  4. om person, dyr, lynne: tverr, sta, einvis, stri (2, styrlaus;
    Døme
    • gjere seg, slå seg vrang
  5. om mekanisk hjelperåd: som ikkje vil verke
    Døme
    • motoren slo seg vrang
Artikkelside

har vore

Tyding og bruk

etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
som var; forkorta h.v.;
Sjå: vere
Døme
  • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
Artikkelside
Side 2 av 7