Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
92 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
naglefast
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
naglet
eller
spikret fast
Eksempel
naglefast utstyr
;
mur- og naglefaste innretninger
brukt som adverb
i overført betydning
: helt sikkert, visst
Eksempel
det står
naglefast
Artikkelside
sikkert som lås
Betydning og bruk
helt sikkert
;
Se:
lås
Artikkelside
lås
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
láss
Betydning og bruk
mekanisme til å stenge noe med
;
innretning til å feste eller sikre noe med
Eksempel
stikke nøkkelen i
låsen
;
låsen på armbåndet
;
bryte opp låsen til en container
;
bilen har elektronisk lås
som etterledd i ord som
borrelås
glidelås
hengelås
smekklås
vannlås
det å være
eller
bli låst
Eksempel
smekke døra i
lås
notsteng
Eksempel
fartøyene satte sild i lås i fjorden
Faste uttrykk
bak lås og slå
i fengsel
gå i lås
komme i låst tilstand
bildøra gikk i lås
gå som en har tenkt
;
gå i orden
ikke komme seg ut av en fastlåst situasjon
;
gå i stå
forhandlingene gikk i lås
sikkert som lås
helt sikkert
Artikkelside
gå som en klokke
Betydning og bruk
fungere jevnt og sikkert
;
Se:
klokke
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klokka
,
fra
lavtysk
eller
middelalderlatin
;
trolig
opprinnelig
keltisk
lydord
Betydning og bruk
dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med
;
stor bjelle
Eksempel
støpe
klokker
;
det kimer i klokker
;
ringe med klokkene
som etterledd i ord som
kirkeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Eksempel
kunne klokka
;
kikke på klokka
;
klokka tikker og går
;
det hang en klokke på veggen
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
gullklokke
stoppeklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Eksempel
hvor mye er klokka?
vi møtes klokka åtte
;
klokka er ti
;
klokka nærmer seg fire
;
stille klokka
;
passe klokka
;
skru klokka tilbake
apparat som gir lydsignal
Eksempel
klokka ringer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelformet beholder
som etterledd i ord som
dykkerklokke
osteklokke
klokkeformet blomst
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
gå som en klokke
fungere jevnt og sikkert
klokka tikker
det haster
klokka tikker for etterforskningen
klokken er slagen
det er over, forbi med noe
Artikkelside
sikkert kort
Betydning og bruk
noe eller noen som er verdt å satse på
;
Se:
kort
Eksempel
Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
Artikkelside
kort
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
charta
,
av
gresk
khartes
‘papir’
;
beslektet
med
kart
(
2
II)
Betydning og bruk
lite, rektangulært blad av papir, papp
eller
plast som brukes til forskjellige bestemte formål
Eksempel
sende et
kort
fra utenlandsturen
som etterledd i ord som
frikort
førerkort
ID-kort
julekort
klippekort
medlemskort
postkort
prospektkort
visittkort
vognkort
kort
(
1
I
, 1)
med figurer og tall brukt til spill
Eksempel
spille
kort
;
dele ut kort
Faste uttrykk
blande kortene
skape forvirring eller uklarhet
;
villede
(1)
gode kort på hånden
gode argumenter, kvalifikasjoner
eller lignende
som gjør at en stiller sterkt
kaste kortene
slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
gi opp (en sak, et standpunkt
eller lignende
)
hun kastet kortene da hun tapte valget
kikke noen i kortene
få greie på noens (hemmelige) planer
legge kortene på bordet
tilstå, fortelle alt
ligge i kortene
være underforstått, være klart
satse alt på ett kort
satse alt på én sjanse
sikkert kort
noe eller noen som er verdt å satse på
Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
spille sine kort godt
utnytte mulighetene på beste måte
sterkt kort
noe eller noen som er verdt å satse på
vårt sterkeste
kort
på stafetten
vise kortene
være ærlig med hensyn til hva en driver med
Artikkelside
garantere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
love å ta ansvar for
;
gå god for
;
forsikre
(1)
Eksempel
jeg
garanterer
at det er sant
brukt som
adjektiv
garantert minstelønn
stille økonomisk sikkerhet
;
kausjonere
Eksempel
garantere
for et lån
;
garantere
for noen
brukt som
adverb
: helt sikkert
Eksempel
du har garantert hørt det før
;
vi sender garantert ikke fra oss produkter med feil
;
vi kommer til å vinne. Garantert!
Artikkelside
-fast
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
etterledd som uttrykker at noe sitter fast eller er festet i noe
;
i ord som
gulvfast
og
landfast
etterledd som uttrykker at noe er sikkert og stabilt
;
i ord som
trofast
,
vannfast
og
viljefast
etterledd som uttrykker at noen eller noe blir hindret av det førsteleddet nevner
;
i ord som
skårfast
og
værfast
Artikkelside
fastslå
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå fast, bevise, hevde som sikkert
;
jamfør
fastslått
Eksempel
fastslå
sin uskyld
;
du har rett, fastslo han
;
det er vitenskapelig
fastslått
konstatere
,
presisere
Eksempel
kan du
fastslå
tidspunktet mer nøyaktig?
Artikkelside
Nynorskordboka
42
oppslagsord
sikkert som lås
Tyding og bruk
heilt sikkert
;
Sjå:
lås
Artikkelside
lås
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
láss
Tyding og bruk
mekanisme til å hindre at noko som er lukka, kan bli opna
;
innretning til å feste eller sikre noko med
Døme
stikke nøkkelen i låsen
;
eit skap med lås
;
låsen på setebeltet
;
bilen har elektronisk lås
som etterledd i ord som
borrelås
glidelås
hengjelås
smekklås
vasslås
det å vere
eller
bli låst
Døme
smekke døra i lås
notsteng
Døme
fartøya sette sild i lås i fjorden
Faste uttrykk
bak lås og slå
i fengsel
gå i lås
kome i låst tilstand
bildøra gjekk i lås
gå som ein hadde tenkt
;
lykkast
ikkje kome seg ut av ein fastlåst situasjon
;
gå i stå
forhandlingane gjekk i lås
sikkert som lås
heilt sikkert
Artikkelside
gå som ei klokke
Tyding og bruk
fungere jamt og sikkert
;
Sjå:
klokke
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klokka
,
frå
lågtysk
eller
mellomalderlatin
;
truleg opphavleg
keltisk
lydord
Tyding og bruk
djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni)
;
stor bjølle
Døme
ringje med klokkene
;
det kimar i klokker
som etterledd i ord som
kyrkjeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
4
IV)
Døme
klokka slo to
;
kunne klokka
;
sjå på klokka
;
klokka tikkar og går
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
stoveklokke
vekkjarklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Døme
kor mykje er klokka?
klokka er ti
;
passe klokka
;
vi møtest klokka fire
;
stille klokka
;
skru klokka attende
apparat som gjev lydsignal
Døme
klokka ringjer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelforma behaldar
som etterledd i ord som
dukkarklokke
osteklokke
klokkeforma blomster
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
gå som ei klokke
fungere jamt og sikkert
klokka tikkar
det hastar
klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside
sikkert kort
Tyding og bruk
noko eller nokon som gjev utteljing
;
Sjå:
kort
Døme
Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
Artikkelside
kort
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
charta
,
av
gresk
khartes
;
samanheng
med
kart
(
3
III)
Tyding og bruk
firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift
eller liknande
på
Døme
sende kort frå ferieturen
som etterledd i ord som
frikort
førarkort
ID-kort
julekort
klippekort
medlemskort
postkort
prospektkort
visittkort
vognkort
lite, firkanta pappblad med figurar
eller
tal til leik, spel
;
spelkort
Døme
dele ut korta
;
spele kort
Faste uttrykk
blande korta
få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
liggje i korta
vere underforstått, klart
setje alt på eitt kort
satse alt på éin sjanse, éi sak
eller liknande
sikkert kort
noko eller nokon som gjev utteljing
Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
spele korta sin godt
utnytte dei sjansane ein får
sterkt kort
noko eller nokon det er verdt å satse på
Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk
;
vårt sterkaste kort på jentesida
syne korta
kome med det ein har å fare med
Artikkelside
garantere
garantera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
love å ta ansvar for
;
gå god for
;
forsikre
(1)
Døme
eg garanterer at det er sant
brukt som
adjektiv
garantert minsteløn
stille økonomisk tryggleik
;
kausjonere
Døme
garantere for eit lån
;
garantere for ein låntakar
brukt som adverb: heilt sikkert
Døme
vil vi merke skilnaden? Garantert!
dette kjem du garantert ikkje til å like
;
maten er garantert fersk
Artikkelside
høyrast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lyde slik at ein oppfattar det
Døme
bankinga høyrdest gjennom veggen
gje inntrykk av
;
verke
Døme
det høyrest lett ut
;
eg høyrest sikkert tullete ut
Artikkelside
ja
2
II
interjeksjon
Opphav
norrønt
já
Tyding og bruk
brukt som samtykkjande
eller
stadfestande svarord
Døme
kjem du? Ja
;
ja takk
;
Marta? Ja, her er eg
;
ja, det er sikkert
brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
Døme
dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det
;
vinne, ja, det skal vi!
brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
Døme
no går det bra, ja!
riktig, ja!
var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja
;
det er sant, ja
brukt for å uttrykkje tvil
Døme
ja, kven veit
;
ja, måtte du eigenleg det?
ja, nei, sanneleg om eg veit
brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
Døme
ja, ja, ja, eg kjem no
;
ja da, ja da, la oss gjere som du vil
brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
Døme
ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innleie og framheve ei utsegn
Døme
ja, dette skulle vere noko for deg
;
ja, her er det skjedd store endringar!
ja, du kan berre prøve!
brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
Døme
ja, det var no det
;
ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykkje at ein slår fast
eller
held fast på noko
Døme
ja, no skal det verkeleg bli godt med mat
;
dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
brukt for å slå fast ei kjensgjerning
Døme
akk ja, no er snart sommaren gått i år òg
;
å ja, du slår òg!
brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
Døme
han er sparsam, ja reint gjerrig
Faste uttrykk
seie ja og amen
gå med på noko (utan atterhald)
til dette kan eg berre seie ja og amen
seie ja og ha
ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar
;
jamfør
jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet
;
eg vart invitert og takka ja
Artikkelside
intervenere
intervenera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
intervenire
‘kome mellom’
Tyding og bruk
gripe inn, leggje seg imellom
;
mekle
Døme
stormaktene ville sikkert snart intervenere i konflikten
akseptere
eller
betale ein
veksel
(1)
for ein annan
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100