Avansert søk

250 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

komme 2

verb

Opphav

norrønt koma

Betydning og bruk

  1. nærme seg;
    bevege seg mot
    Eksempel
    • det kommer noen nedover veien;
    • der kommer bussen;
    • hunden kom settende;
    • de kom farende i full fart;
    • kom nå, da!
  2. nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling);
    ankomme, innfinne seg
    Eksempel
    • hun kommer nok snart;
    • det har kommet mange gjester;
    • det ble mørkt før de kom fram;
    • det begynte å komme varme i lufta;
    • hjemlengselen kom over henne;
    • han vred seg når smertene kom;
    • svaret kom omgående;
    • er posten kommet?
    • kom snart igjen!
  3. bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
    Eksempel
    • komme i brann;
    • han kom ikke til skade;
    • hun kom til bevissthet i går;
    • komme til krefter etter sykdommen;
    • komme til seg selv;
    • komme i tanker om noe;
    • komme i stemning
  4. bli synlig;
    dukke opp
    Eksempel
    • kommer sola;
    • komme fram bak en stein;
    • bilen kom rundt svingen;
    • komme i avisen;
    • boka kom ut i fjor;
    • det kom fram at konflikten hadde vart lenge
  5. utgå fra;
    stamme fra
    Eksempel
    • et sted må pengene komme fra;
    • de kommer fra en fornem familie;
    • hvor kommer du fra?
  6. Eksempel
    • uka som kommer;
    • det kommer under neste kapittel;
    • de kom like bak oss;
    • etter a kommer b
    • brukt som adjektiv:
      • kommende slekter
  7. nå (til et visst punkt, en viss tilstand eller lignende)
    Eksempel
    • båten kom vel i havn;
    • de kom velberget over fjellet;
    • komme til enighet om noe;
    • komme til side 72 i boka;
    • komme på fote igjen;
    • komme til makten;
    • vi kommer ingen vei uten hjelp;
    • dette problemet kommer vi ikke forbi
  8. være utstyrt (med)
    Eksempel
    • bilmodellen kommer også med en større motorvariant
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • kom an!
    skynd deg!
    bli med!
  • komme an på
    avhenge av
    • det kommer an på om jeg får fri den dagen
  • komme av
    ha sitt opphav i;
    skyldes
    • forsinkelsen kom av mye trafikk
  • komme borti
    • støte borti;
      berøre
      • jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
    • ha å gjøre med;
      få kontakt med
      • bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
  • komme for en dag
    bli avslørt;
    bli oppdaget
    • sannheten kom for en dag mange år senere
  • komme fram med
    vise, røpe
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme i gang
    begynne
  • komme opp i
    • bli dratt inn i noe uten å ville det
      • hum kommer stadig opp i problemer
    • bli trukket ut til å ha eksamen i
      • hele klassen kom opp i engelsk
  • komme opp med
    finne fram til, foreslå
    • de kom opp med mange gode ideer
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • komme på
    få en idé eller tanke;
    huske
    • dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på;
    • jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
  • komme seg fra
    lure seg unna noe
  • komme seg
    bli bedre
    • åker og eng kom seg fort etter at det kom regn;
    • hun har kommet seg etter influensaen;
    • han har kommet seg i matte det siste året
  • komme til livs
    få gjort ende på (noe eller noen)
    • vi må komme mobbingen til livs
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • komme til å
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • komme ut for
    bli utsatt for
    • jeg kom ut for et uhell i går
  • komme ut
    • bli utgitt
      • romanen kommer ut til høsten
    • bli kjent
      • dette er konfidensielt og må ikke komme ut
    • stå fram;
      fortelle andre at en er skeiv
      • han kom ut som homofil for mange år siden

nyttedyr

substantiv intetkjønn

Opphav

av nytte (1

Betydning og bruk

dyr som er til nytte;
motsatt skadedyr
Eksempel
  • heller enn å sprøyte med gift, bruker de nyttedyr som larver for å bekjempe bladlus

til ingen nytte

Betydning og bruk

Eksempel
  • jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte

gjøre samme nytten

Betydning og bruk

være like god;
komme ut på ett;
Se: nytte

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig, brukbar, dyktig’

Betydning og bruk

som gjør eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Eksempel
  • han er en nyttig person for klubben;
  • en nyttig oppfinnelse;
  • nyttige opplysninger

Faste uttrykk

  • gjøre seg nyttig
    hjelpe til
  • nyttig idiot
    naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
    • lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet

nytte seg av

Betydning og bruk

bruke;
Se: nytte

gjøre nytte for seg

Betydning og bruk

være til hjelp;
Se: nytte

nyttiggjøre seg

Betydning og bruk

bruke noe slik at en har nytte (1 av det;
Eksempel
  • vi må nyttiggjøre oss ressursene i havet

nytteløs, nyttelaus

adjektiv

Betydning og bruk

som det ikke er til noen nytte (1, 2);
Eksempel
  • det er nytteløst å spørre;
  • nytteløse protester

nyttbar

adjektiv

Opphav

av nytte (2 og -bar

Betydning og bruk

som en kan bruke
Eksempel
  • de kaster nyttbar mat

Nynorskordboka 164 oppslagsord

anvende

anvenda

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk an ‘til’ og wenden ‘vende (til eit visst føremål)'

Tyding og bruk

Døme
  • anvende tida si godt;
  • ein teknikk han sjeldan anvende
  • brukt som adjektiv
    • anvende og praktiske verkemiddel;
    • vel anvende pengar

Faste uttrykk

proletar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin proles ‘avkom’, opphavleg ‘person som berre gjer nytte med å avle barn’

Tyding og bruk

  1. person som lever av å selje arbeidskrafta si;
    Døme
    • proletarar i alle land, gå saman!
  2. medlem av samfunnsklasse som lever i fattigdom;
    person som ikkje eig noko

temje, temme

temja, temma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt temja; av tam

Tyding og bruk

  1. Døme
    • temje ein unghest
  2. Døme
    • temje sinnet sitt
  3. Døme
    • temje seg opp
  4. styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
    Døme
    • temje fossefallet;
    • vi har temja naturkraftene

kulturindustri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å lage eller nytte kulturelle uttrykk som musikk, litteratur og kunst i stor og kommersiell skala

kaste pengar ut av vindauget

Tyding og bruk

bruke pengar til inga nytte;
Sjå: peng

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

  1. mynt (1) (eller pengesetel)
    Døme
    • mora gav ungen ein peng
  2. i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
    Døme
    • norske pengar;
    • ha pengar i lommeboka
  3. i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
    pengesum;
    Døme
    • tene pengar;
    • leggje seg opp pengar;
    • ha pengar i banken;
    • dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • for alle pengane
    brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
    • moro for alle pengane;
    • stå på for alle pengane
  • friske pengar
    pengar frå ei ny kjelde
    • det kom ingen friske pengar til vegbygging
  • ha pengar mellom hendene
    ha pengar ein kan bruke
  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • store pengar
    mykje pengar;
    stor forteneste
    • tene store pengar;
    • dei tapte store pengar
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for

patentmedisin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for medisin som skulle vere særleg verksam (mot fleire sjukdomar);
  2. Døme
    • nytte patentmedisinen ‘tenk på noko anna’

nyttiggjere seg

Tyding og bruk

bruke noko slik at ein har nytte (1, 1) av det;
Døme
  • vi må nyttiggjere oss ressursane i havet

nyttiggjere

nyttiggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

Døme
  • nyttiggjere søppel og anna avfall

Faste uttrykk

  • nyttiggjere seg
    bruke noko slik at ein har nytte (1, 1) av det
    • vi må nyttiggjere oss ressursane i havet

nytte ut

Tyding og bruk

gjere full bruk av;
Sjå: nytte