Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
Nynorskordboka
19
oppslagsord
følgje av seg sjølv
Tyding og bruk
vere sjølvsagd
;
Sjå:
fylgje
Artikkelside
følgje på
Tyding og bruk
halde følgje
;
kome etter
;
halde fram
;
Sjå:
fylgje
Døme
om renta blir kutta, vil truleg bankane følgje på med lågare rente for bustadlån
Artikkelside
hamingje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hamingja
‘ei som går i ham’
;
av
ham
Tyding og bruk
i norrøn folketru: kvinneleg verneånd som følgjer eit menneske og rår for lagnaden til det
;
jamfør
fylgje
(
1
I
, 1)
Artikkelside
ferdafølgje
,
ferdafylgje
,
ferdafølge
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person(ar) som ein reiser saman med
Døme
ein kamerat var ferdafylgje
flokk, fylgje som reiser saman
Døme
vere, ha eit stort
ferdafylgje
Artikkelside
vardyvle
,
vardøger
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
varde
(
3
III)
;
samanheng
med
vord
(
2
II)
Tyding og bruk
i folketrua:
fylgje
(
1
I
, 2)
,
vord
(
2
II)
;
òg: førevarsel, føreferd til ein person
Døme
ha
vardyvle
tufs
(
1
I)
,
pusling
(
3
III)
(lang stong til) verje, vern
Artikkelside
rekkevidd
,
rekkevidde
,
rekkjevidd
,
rekkjevidde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rekke
(
3
III)
og
rekke
(
4
IV)
Tyding og bruk
avstand som ein kan nå fram til
Døme
vere innanfor
rekkevidd
;
flyet har stor
rekkevidd
–
aksjonsradius
fylgje
(
2
II)
,
verd
(
3
III)
,
meining
Døme
ikkje ane
rekkevidda
av ei handling
Artikkelside
foring
3
III
,
fòring
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
foringi
,
opphavleg
‘ein som går føre’
Tyding og bruk
attergangar
(1)
,
skrømt
(1)
;
fylgje
(
1
I
, 2)
,
vardyvle
(1)
Artikkelside
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
(
1
I)
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
fylgje
(
3
III)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
Artikkelside
etterferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
følgje
(
2
II
, 2)
, flokk (som kjem etter)
fylgje
(
1
I
, 2)
,
vardyvle
;
attergangar
etterburd
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100