Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

friske opp

Betydning og bruk

Se: friske
  1. gjøre ny igjen;
    fornye
    Eksempel
    • fargene frisker opp;
    • parken skal friskes opp med trær og rennende vann
  2. ta opp igjen
    Eksempel
    • friske opp kunnskaper;
    • friske opp engelsken;
    • friske opp hukommelsen
Artikkelside

fornye seg

Betydning og bruk

gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende;
Se: fornye
Eksempel
  • fornye seg hos frisøren;
  • miste evnen til å fornye seg;
  • bli tvunget til å fornye seg
Artikkelside

gå i frø

Betydning og bruk

Se: frø
  1. lage frø, fornye seg
  2. i overført betydning, om person: stagnere, miste evnen til å utvikle, fornye seg
    Eksempel
    • kunstneren synes å ha gått fullstendig i frø
Artikkelside

skifte ut

Betydning og bruk

bytte ut, fornye;
Se: skifte
Artikkelside

nye opp

Betydning og bruk

pusse opp, gi en ansiktsløftning, fornye;
Se: nye
Artikkelside

få fornyet tillit

Betydning og bruk

få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;
bli gjenvalgt;
Se: fornye
Eksempel
  • få fornyet tillit i regjering;
  • treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong
Artikkelside

garderobe

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk garder ‘vokte’ og robe ‘kjole’

Betydning og bruk

  1. rom til å ha ytterklær i, særlig i offentlig bygning
    Eksempel
    • henge fra seg kåpen i garderoben
  2. omkledningsrom for skuespillere, idrettsutøvere, skoleelever eller lignende
    Eksempel
    • garderoben til fotballaget;
    • gå til garderoben for å skifte
  3. de klærne en person eier
    Eksempel
    • ha en stor garderobe;
    • fornye garderoben
  4. Eksempel
    • frittstående garderober
Artikkelside

foryngelseshogst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hogst (1) for å fornye skogen
Eksempel
  • en skogbruksplan over foryngelseshogst og nyplanting
Artikkelside

nye

verb

Faste uttrykk

  • nye opp
    pusse opp, gi en ansiktsløftning, fornye
Artikkelside

ferske

verb

Opphav

av tysk frischen

Betydning og bruk

  1. gjøre fersk eller frisk igjen;
    fornye, friske
    Eksempel
    • ferske opp sminken
  2. raffinere ved oksidasjon, særlig for å lage om råjern til smijern og stål
  3. overraske noen på fersk gjerning
    Eksempel
    • bli fersket med tyvegodset i hendene
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

novasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av novare ‘fornye’

Tyding og bruk

Døme
  • språklege novasjonar
Artikkelside

muskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin musculus, opphavleg ‘lita mus’

Tyding og bruk

  1. samling av buntar av fibrar hos menneske og dyr med evne til å trekkje seg saman og såleis røre på kroppsdelar
    Døme
    • ha kraftige musklar;
    • spenne musklane;
    • byggje musklar;
    • det reiv i muskelen på baksida av låret
  2. i overført tyding: evne til å oppnå eller utføre noko
    Døme
    • ein må ha økonomiske musklar for å kunne fornye seg

Faste uttrykk

  • vise musklar
    vise at ein har makt eller er sterk
    • vise musklar for dei som styrer pengesekken
Artikkelside

innovere

innovera

verb

Opphav

av latin innovare ‘fornye’

Tyding og bruk

innføre noko nytt, fornye
Artikkelside

fornye seg

Tyding og bruk

gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg;
Sjå: fornye
Døme
  • fornye seg hjå frisøren;
  • miste evna til å fornye seg;
  • bli tvungen til å fornye seg
Artikkelside

skifte ut

Tyding og bruk

byte ut, fornye;
Sjå: skifte
Artikkelside

friske opp

Tyding og bruk

Sjå: friske
  1. gjere ny att;
    fornye
    Døme
    • fargane friskar opp;
    • friske opp heimesida til organisasjonen
  2. ta opp igjen
    Døme
    • friske opp kunnskapar;
    • friske opp fransken;
    • friske opp gamle minne
Artikkelside

få fornya tillit

Tyding og bruk

få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før;
bli vald igjen;
Sjå: fornye
Døme
  • få fornya tillit i regjering;
  • trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside

førarkort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sertifikat som gjev løyve til å føre motorkøyretøy
Døme
  • ha førarkort;
  • fornye førarkortet;
  • miste førarkortet etter promillekøyring
Artikkelside

garderobe

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk garder ‘vakte’ og robe ‘kjole’

Tyding og bruk

  1. rom til å hengje ytterklede i, særleg på offentleg stad
    Døme
    • hengje frå seg frakken i garderoben
  2. omkledingsrom for skodespelarar, idrettsutøvarar eller liknande
    Døme
    • skifte i garderoben etter treningsøkta
  3. alle klede som ein person eig
    Døme
    • ha ein stor garderobe;
    • fornye garderoben
  4. Døme
    • frittståande garderobar
Artikkelside

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta, i tyding 2 etter engelsk; samanheng med skipe (2

Tyding og bruk

  1. byte ut;
    få, kome, setje i staden for noko anna (av same slaget)
    Døme
    • skifte bustad;
    • skifte farge;
    • skifte ham;
    • skifte skjorte
    • kle seg om
      • eg må heim og skifte først
  2. flytte (jernbanevogner, særleg frå eit spor til eit anna)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
    • til sjøs:
      • skifte roret – leggje roret over til den motsette sida
  3. gje kvarandre gjensidig
    Døme
    • skifte hogg, vondord;
    • skifte augekast
  4. (for)dele
    Døme
    • skifte ein arv, eit bu;
    • skifte maten – porsjonere ut maten
  5. brigde (seg), endre (seg), veksle, ymse
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • i presens partisipp:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte ut
    byte ut, fornye
Artikkelside
Side 2 av 3