Nynorskordboka
innovere
innovera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innoveraå innovere | innoverer | innoverte | har innovert | innover! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innovert + substantiv | innovert + substantiv | den/det innoverte + substantiv | innoverte + substantiv | innoverande |
Opphav
av latin innovare ‘fornye’Tyding og bruk
innføre noko nytt, fornye