Avansert søk

57 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

falsifisere

verb

Opphav

av middelalderlatin falsificare ‘gjøre falsk’

Betydning og bruk

påvise som galt;
erklære for feilaktig
Eksempel
  • falsifisere hypotesen

fallitt 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av fallere

Betydning og bruk

Eksempel
  • erklære seg fallitt;
  • firmaet er fallitt

kondemnere

verb

Opphav

av latin condemnare ‘(for)dømme’

Betydning og bruk

erklære for ubrukelig og uskikket til reparering
Eksempel
  • kondemnere en båt;
  • kondemnere huset

kanonisere

verb

Opphav

jamfør kanon (1

Betydning og bruk

  1. erklære for hellig, gjøre til helgen
    Eksempel
    • Thomas More ble kanonisert i 1935
  2. erklære for mønstergyldig
    Eksempel
    • disse bøkene vil kanonisere forfatterskapet hennes
    • brukt som adjektiv:
      • kanoniserte forfattere

inndra

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alt tyvegodset ble inndratt;
    • få førerkortet inndratt
  2. kalle inn og erklære ugyldig
    Eksempel
    • de gamle pengesedlene skal inndras;
    • inndra en bevilling

slutte seg til

Betydning og bruk

slå følge med; erklære seg enig med, enig i;
Se: slutte

sverge til

Betydning og bruk

erklære seg som tilhenger av, ha tro på (noe);
Se: sverge

bekjenne seg som

Betydning og bruk

åpent erklære at en er;
Eksempel
  • bekjenne seg som kristen;
  • bekjenne seg som EU-tilhenger

ta seieren på forskudd

Betydning og bruk

erklære seg som vinner før kamp eller konkurranse er over;
Eksempel
  • selv om de er det klart beste laget, kan de ikke ta seieren på forskudd

Nynorskordboka 14 oppslagsord

forskot 2, forskott 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. betaling, yting på førehand
    Døme
    • forskot på løna;
    • betale forskot
  2. tidlegare tidspunkt enn det eigenlege eller fastsette;
    Døme
    • betale på forskot

Faste uttrykk

  • ta sigeren på forskot
    erklære seg som vinnar før tevlinga er over
    • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot
  • ta sorgene på forskot
    uroe seg for konsekvensane av eit negativt utfall før ein veit kva utfallet blir;
    uroe seg unødig
    • la oss ikkje ta sorgene på forskot

forkjetre

forkjetra

verb

Opphav

frå tysk opphavleg ‘erklære som kjettar’; av for- (2 og kjettar

Tyding og bruk

stemple som kjettersk, urett eller dårleg;
ta avstand frå
Døme
  • ei lære som mange vil forkjetre i dag
  • brukt som adjektiv
    • eit forkjetra omgrep

er-

prefiks

Opphav

frå tysk; same opphav som or (4

Tyding og bruk

prefiks (1) i tyske lånord, særleg verb;
i ord som erkjenne, erklære og erstatte

deklarere

deklarera

verb

Uttale

deklareˊre

Opphav

av latin de- og clarus ‘klar’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. uttrykkje offentleg;
    Døme
    • landet har deklarert fullt sjølvstende;
    • han deklarerer at vi ikkje har noko å frykte
  2. gje skriftleg melding om innhald;
    registrere varer til fortolling eller liknande
    Døme
    • deklarere farleg avfall;
    • deklarere varer ved import;
    • alle ingrediensane skal deklarerast