Avansert søk

1236 treff

Bokmålsordboka 546 oppslagsord

opplysning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dette var en viktig opplysning;
    • sensitive opplysninger;
    • opplysningene som avisen fikk, var dessverre ikke riktige
  2. det å gi kunnskap;
  3. lokale eller virksomhet der en får veiledning eller informasjon
    Eksempel
    • ringe opplysningen for å få greie på et telefonnummer

oppslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å samle seg om eller støtte opp om;
    tilslutning, deltakelse
    Eksempel
    • stor oppslutning om 17. mai-feiringen;
    • dette synet fikk stor oppslutning på 1800-tallet
  2. i kjemi: metode for å løse opp materialer fullstendig;
    det å oppslutte

opponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette opp imot’

Betydning og bruk

  1. si imot, komme med innvendinger
    Eksempel
    • opponere mot et synspunkt;
    • hun opponerer alltid
  2. opptre som opponent ved doktordisputas
    Eksempel
    • de som ønsker å opponere fra auditoriet, må gi melding om dette til disputasens leder

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent

opplest og vedtatt

Betydning og bruk

vanlig oppfatning;
helt sikkert;
Eksempel
  • dommen er for lengst opplest og vedtatt;
  • dette oppfatter jeg nærmest som opplest og vedtatt

rakker

substantiv hankjønn

Opphav

av rakke (3

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: en som utfører skittent og foraktet arbeid;
    medhjelper for bøddel (1)
  2. Eksempel
    • din rakker!
  3. i bestemt form entall, brukt som kraftuttrykk: fanden (1
    Eksempel
    • være tøff som bare rakkeren;
    • dette funker som rakkeren

Faste uttrykk

  • fy til rakkeren
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til rakkeren for et liv!

rakkel

substantiv intetkjønn

Opphav

av rakle (3

Betydning og bruk

  1. dårlig arbeid;
    falleferdig skrap;
    Eksempel
    • dette er bare rakkel;
    • noe ordentlig rakkel
  2. lang, mager og hengslete person
    Eksempel
    • det lange raklet med de snille øynene

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

ramle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. larme, bråke (med en kraftig og hul lyd)
    Eksempel
    • kjerra ramlet på brusteinene
  2. Eksempel
    • ramle ned trappa;
    • myntene hadde ramlet ut av vesken;
    • han ramlet i sjøen;
    • huset holdt på å ramle sammen
  3. komme brått og uventet eller planløst
    Eksempel
    • ordene ramlet ut av henne

Faste uttrykk

  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede

pokkers

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv av pokker

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke sinne eller irritasjon;
    Eksempel
    • de pokkers sjefene
  2. bruk som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • dette er pokkers umulig

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett

Nynorskordboka 690 oppslagsord

i all verdas rike

Tyding og bruk

brukt forsterkande;
Sjå: rike
Døme
  • kva i all verdas rike skal vi med dette?

rime 2

rima

verb

Opphav

av rim (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere flink til å rime;
    • 'vin' rimar på 'svin'
  2. gå i hop;
    høve
    Døme
    • dette rimar ikkje med det ho sa før

rike 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ríki ‘herredøme, makt’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • regelen gjeld for heile riket
  2. i overført tyding: tenkt område
    Døme
    • gjeste riket til villreinen;
    • Guds rike
  3. i biologi: høgste formelle kategori i systematisk inndeling av naturen;
    regnum
    Døme
    • ein reknar med rike også for sopp og bakteriar

Faste uttrykk

  • det tredje riket
    det nazistiske Tyskland
  • i all verdas rike
    brukt forsterkande
    • kva i all verdas rike skal vi med dette?

framstups

adverb

Tyding og bruk

stupande framover;
Døme
  • dette framstups;
  • falle framstups;
  • liggje framstups

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det å ta omsyn’, av respicere ‘sjå seg attende’

Tyding og bruk

age, vyrdnad, lydnad
Døme
  • setje seg i respekt;
  • ha stor respekt for nokon;
  • vise kvarandre respekt;
  • læraren har respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv

bry 2

verb

Opphav

av lågtysk brüden ‘plage, erte’, opphavleg ‘drive utukt med’; samanheng med brur

Tyding og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Døme
  • kan eg bry deg litt?
  • er dette noko å bry hjernen med?
  • vere brydd med noko

Faste uttrykk

  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • ho har det for travelt til å bry seg med dette
  • bry seg om
    • vere interessert i
      • ingen brydde seg om dette
    • vere glad i
      • dei bryr seg om kvarandre
    • ta omsyn til
      • det er ikkje noko å bry seg om
  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikkje bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • det nyttar å bry seg;
      • folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
      • godt å sjå at folk bryr seg

bry seg med

Tyding og bruk

vise interesse for;
umake seg med;
Sjå: bry
Døme
  • ho har det for travelt til å bry seg med dette

brukeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • den gamle kniven var enno godt brukeleg
  2. som er i bruk;
    vanleg
    Døme
    • dette ordet er brukeleg i nynorsk;
    • det er ikkje brukeleg å ete med kniven

Faste uttrykk

  • brukeleg pant
    i jus: pantsett eigedom som panthavaren har teke i bruk til å dekkje mishaldne gjeldskrav

framtoning 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte ein person framtrer på;
utsjånad, ytre preg
Døme
  • ho har roleg diksjon og framtoning som heng i eitt med dette

milepæl, milepåle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stolpe i vegkanten som viser avstanden (i mil) frå ein viss stad;
  2. i overført tyding: viktig hending, avgjerande augeblikk;
    Døme
    • ein milepæl er passert for dette viktige vegprosjektet