Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1266 treff

Bokmålsordboka 564 oppslagsord

få/komme under huden

Betydning og bruk

bli fortrolig med;
få forståelse for;
Se: hud
Eksempel
  • vi kommer langsomt under huden på hovedpersonen;
  • endelig har jeg fått dette landet under huden
Artikkelside

hud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt húð

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp
    Eksempel
    • solbrent hud;
    • ha tørr hud på hendene
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Eksempel
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på fartøy og lignende

Faste uttrykk

  • få/komme under huden
    bli fortrolig med;
    få forståelse for
    • vi kommer langsomt under huden på hovedpersonen;
    • endelig har jeg fått dette landet under huden
  • få tykk/tykkere hud
    bli mindre følsom for kritikk
    • hun har fått tykkere hud etter alt det som er sagt om henne;
    • han har fått tykk hud etter så mange år i ledelsen
  • ha en reim av huden
    ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
  • ha tykk hud
    tåle mye kritikk
    • han har tykk hud etter så mange år i politikken
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • krype under huden
    gjøre inntrykk på
    • ordene hennes krøp under huden på meg
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • skjelle huden full
    skjelle ordentlig ut
  • uren hud
    hud med kviser og lignende
Artikkelside

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

  1. forårsake, få til;
    arbeide (til), lage, skape
    Eksempel
    • gjøre nytte;
    • gjøre ende på noe;
    • gjøre et godt inntrykk;
    • gjøre en dårlig figur;
    • gjøre framskritt;
    • det er ikke gjort med det;
    • det gjør godt å komme seg ut;
    • øvelse gjør mester;
    • hun vil gjøre det selv;
    • det var han som gjorde det
  2. sette i verk;
    utføre
    Eksempel
    • dette kan gjøres enklere;
    • gjøre sitt beste;
    • gjøre en reise;
    • gjøre et intervju med statsministeren;
    • gjøre krav på noe;
    • gjøre unntak;
    • gjøre sin plikt;
    • gjøre gode gjerninger;
    • gjøre noen en tjeneste;
    • gjøre noe for noen;
    • det er lettere sagt enn gjort;
    • gjort er gjort;
    • hva kan vi gjøre med det?
    • ingen kan gjøre deg det etter;
    • han gjorde sin entré
  3. drive med;
    sysle med
    Eksempel
    • ha mye å gjøre;
    • gjøre forretninger;
    • hva gjør du for tiden?
  4. få til å bli
    Eksempel
    • gjøre oppmerksom på;
    • gjøre rent;
    • gjøre noe forbi;
    • gjøre noe godt igjen;
    • gjøre seg til latter;
    • gjøre seg kjent med noe;
    • gjøre noen glad;
    • det gjør meg vondt å høre det;
    • det gjør verken fra eller til;
    • det gjør ikke saken bedre;
    • kjærlighet gjør blind;
    • gjøre henne mer lysten på jobben;
    • gjøre oss til venns med dem
  5. bære seg at;
    oppføre seg;
    handle
    Eksempel
    • gjøre noen imot;
    • slikt gjør man ikke!
    • gjør som jeg sier!
  6. ha å si;
    bety
    Eksempel
    • hva gjør vel det?
    • det gjør ingenting
  7. fare over;
    se seg om i
    Eksempel
    • gjøre Paris på tre dager
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Eksempel
    • skipet gjør stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite
    Eksempel
    • gjøre på seg;
    • gjøre seg ut;
    • gjøre i buksa
  10. brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
    • du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
    • streve gjør de;
    • det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
    • snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

  • få med noe/noen å gjøre
    • få skjenn eller straff av noen
      • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
    • få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
      • de får med saken å gjøre
  • gjøre av
    plassere
    • hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
    • han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
  • gjøre det av med
    • drepe
      • rovdyret gjorde det av med fuglen
    • ødelegge
      • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
  • gjøre etter
    herme, kopiere
    • dette er det vanskelig å gjøre etter
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • gjøre lite av seg
    være anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gjøre noen noe
    skade noen
    • jeg skal ikke gjøre deg noe;
    • har hun gjort ham noe?
  • gjøre om
    endre
    • gjøre om soverommet til kontor;
    • gjøre seg om til et monster
  • gjøre opp fisk
  • gjøre opp for seg
    betale det en skylder
  • gjøre opp med
    • få ende på et (økonomisk) tvistemål
    • hevne seg på
      • han skulle gjøre opp med tysteren
    • forsone seg med
      • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
  • gjøre seg noe
    bli skadet eller plaget
    • har du gjort deg noe?
  • gjøre seg selv
    være lett
    • ingenting gjør seg selv
  • gjøre seg til
    skape seg;
    lage grimaser
    • være seg selv og ikke gjøre seg til
  • gjøre seg
    ta seg godt ut;
    sette en spiss på
    • det gjør seg med litt blomstrer;
    • bildet gjør seg over bokhylla
  • gjøre som om
    late som
    • hun gjorde som om hun forsøkte
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha med noe/noen å gjøre
    • ha forbindelse med
      • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
    • vedkomme;
      angå
      • alt som har med henne å gjøre
  • la seg gjøre
    være mulig
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside

ræv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rauf ‘hull, åpning’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • få/sette ræva i gir
    få opp farten, skynde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • nå må du sette ræva i gir!
  • gå på ræva
    • falle, dette
      • han gled og gikk på ræva
    • mislykkes
      • livet går på ræva
  • ha gullhår i ræva
    stadig ha hellet med seg
  • lette på ræva
    reise seg for å foreta seg noe
  • midt i ræva
    ikke det minste
    • det bryr meg midt i ræva;
    • fotball interesserer meg midt i ræva
  • sitte på ræva
    være uvirksom
Artikkelside

granskog, granskau

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skog av grantrær
    Eksempel
    • hytta var godt skjult av den tette granskogen
  2. i overført betydning: noe som er langt utenfor allfarvei
    Eksempel
    • de bosatte seg jo bort i granskauen

Faste uttrykk

  • hvor/hva/hvordan i granskauen
    brukt forsterkende i spørsmål: i alle dager, i all verden
    • hvor i granskauen ble det av dem?
    • hvordan i granskauen skal vi løse dette?
  • inn i/inni granskauen
    som er langt forbi hva man kan fatte eller uttrykke;
    fryktelig, veldig, innmari
    • jeg var så inn i granskauen sliten;
    • noe så inni granskauen dumt!
Artikkelside

i/under påsyn av noen

Betydning og bruk

med tilskuere eller øyenvitner;
under tilsyn av noen;
Se: påsyn
Eksempel
  • ikke gjør dette i påsyn av andre;
  • han var under påsyn av lege
Artikkelside

ha med noe/noen å gjøre

Betydning og bruk

Se: gjøre
  1. ha forbindelse med
    Eksempel
    • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
  2. vedkomme;
    angå
    Eksempel
    • alt som har med henne å gjøre
Artikkelside

land 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt land

Betydning og bruk

  1. del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
    Eksempel
    • tørt land;
    • dra båten på land;
    • legge til land;
    • få land i sikte;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk enhet;
    rike, stat
    Eksempel
    • vårt lands historie;
    • alle landene i Europa;
    • fattige land;
    • land og folk
  3. grissgrendt område;
    landsbygd;
    til forskjell fra by (1
    Eksempel
    • bo på landet;
    • tilbringe alle feriene på landet;
    • konflikten mellom by og land
  4. dyrket jord eller mark;
    jordeiendom
    Eksempel
    • rydde nytt land
  5. jordbunn, grunn (1, 1);
    landskap, terreng;
    område
    Eksempel
    • fruktbart land;
    • flatt land
  6. forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
    Eksempel
    • barndommens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
    • maleren bryter nytt land;
    • sjefen har erobret nytt land;
    • et siste forsøk på å vinne nytt land
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikke til å tro
  • gudsord fra landet
    naiv, uerfaren person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter noen år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land fra båten;
      • vrakgods som driver i land
  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • arbeide både til sjøs og på land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • se land
    se enden på et langvarig arbeid eller lignende
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • her skal gassen føres til lands
    • på landjorda;
      på land
      • vindmøller til havs og til lands
  • vite hvor landet ligger
    forstå den aktuelle situasjonen
Artikkelside

hovedsyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

viktigste syn (8) eller mening;
Eksempel
  • dette er mitt hovedsyn på situasjonen
Artikkelside

påvirke

verb

Betydning og bruk

  1. ha innflytelse på;
    virke inn på
    Eksempel
    • hun lot seg påvirke av musikken;
    • hvordan påvirker dette oljeprisen?
  2. brukt som adjektiv: beruset, ruset
    Eksempel
    • han er påvirket, men jeg vet ikke av hva

Faste uttrykk

  • i påvirket tilstand
    beruset, ruset;
    full
Artikkelside

Nynorskordboka 702 oppslagsord

påsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Faste uttrykk

  • i nokons påsyn
    mens nokon ser på;
    med tilskodarar eller augevitne
    • dei gjorde det i alles påsyn
  • i/under påsyn av nokon
    med tilskodarar eller augevitne;
    under tilsyn av nokon
    • ikkje gjer dette i påsyn av foreldra dine;
    • ho var under påsyn av lege
Artikkelside

samantreff

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tilfeldig møte
    Døme
    • dette var retteleg eit sjeldan samantreff
  2. det at noko hender samstundes;
    tilfeldig samanfall (1)
    Døme
    • eit samantreff av uheldige omstende
Artikkelside

grense 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og lågtysk, frå slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Tyding og bruk

  1. skiljelinje mellom geografiske område, til dømes mellom statar, fylke, eigedomar
    Døme
    • grensa mellom Noreg og Sverige;
    • bu nær grensa;
    • gå opp grensene mellom eigedomane
  2. tenkt linje mellom ulike tilstandar
    Døme
    • grensa mellom rett og urett;
    • dette ligg på grensa til det absurde
  3. punkt ein ikkje kan eller bør overskride
    Døme
    • oppføre seg på grensa til det useriøse;
    • nå grensa for det ein kan tole;
    • på grensa til å vere ærekrenkjande;
    • halde seg innanfor visse grenser;
    • det får vere grenser for tull;
    • det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • grådigskapen går over alle grenser
  • setje grenser
    • bestemme kva som er akseptabelt
      • setje grenser for kva barna skal få gjere
    • bestemme kva som er mogleg
      • berre fantasien set grenser
  • sprengje grenser
    overgå det ein kunne før;
    utvide innsikta eller liknande
    • ungdomar er opptekne av å sprengje grenser;
    • ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine
Artikkelside

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter døden;
    • døme til døden;
    • trufast inn i døden;
    • li ein smertefri død;
    • geita er dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. noko som valdar daude (1, 1);
    Døme
    • dette blir min død;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (1)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død
Artikkelside

inga sak

Tyding og bruk

lett oppgåve;
Sjå: sak
Døme
  • det er inga sak å klive opp dette fjellet
Artikkelside

saman

adverb

Opphav

norrønt saman

Tyding og bruk

  1. i lag, med kvarandre
    Døme
    • bu saman;
    • arbeide saman;
    • drikke eit glas saman;
    • eige noko saman;
    • gå saman om noko;
    • ha barn saman;
    • sitje tett saman;
    • slutte seg saman;
    • vegane bind grendene saman
  2. i gruppe eller flokk
    Døme
    • stimle saman;
    • flokke seg saman
  3. mot kvarandre
    Døme
    • slå hendene saman;
    • bilane støytte saman
  4. i haug, i ein masse
    Døme
    • flyte saman;
    • samle saman;
    • ruske saman papira;
    • snøen føykte saman
  5. i hop
    Døme
    • brette saman mjølkekartongen;
    • slå saman ei bok;
    • spikre saman ei kasse;
    • leggje saman tala;
    • alltid bli nemnde saman;
    • dei to bitane er limte saman;
    • traseen bind saman dei to kommunane;
    • dikte saman eit eventyr

Faste uttrykk

  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • blande saman
    • røre saman
      • bland saman egg og mjølk
    • forveksle
      • det er vanleg å blande saman to omgrep
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • henge saman
  • pakke saman
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
      • pakke saman sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
  • stå saman
    vere solidarisk
  • ta seg saman
    stramme seg opp
  • til saman
    i det store og heile;
    alt i alt
    • det blir til saman 800 kroner
Artikkelside

salig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sæl

Tyding og bruk

  1. som får evig liv;
  2. særleg brukt om kjende personar: avliden (1)
    Døme
    • dette kunne salige Ivar Aasen ha skrive
  3. svært lykkeleg
    Døme
    • han blir salig i blikket
    • brukt som adverb:
      • vere salig full

Faste uttrykk

  • ei salig blanding
    ueinsarta samanstilling
    • ei salig blanding av gammalt og nytt
Artikkelside

henge saman

Tyding og bruk

Sjå: henge, saman
  1. ha alle delane festa saman til ein heilskap;
    Døme
    • kleda hang så vidt saman
  2. vere saman for å hjelpe og støtte kvarandre;
    Døme
    • dei to hang alltid saman på skulen
  3. stå i samband med;
    Døme
    • korleis kan dette henge saman?
Artikkelside

sak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫk

Tyding og bruk

  1. tvistemål som er til rettsleg handsaming;
    Døme
    • føre sak mot nokon;
    • saka er oppe til doms
  2. noko som vedkjem nokon;
    Døme
    • dette er ei sak mellom oss to
  3. enne som blir diskutert
    Døme
    • halde seg til saka;
    • det kjem ikkje saka ved;
    • setje seg inn i saka;
    • lese om saka på internett
  4. nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
    Døme
    • det vart ei sak i avisa
  5. forhold som er eller har vore til behandling
    Døme
    • saka er avgjord;
    • kommunestyret handsama femten saker;
    • ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
  6. Døme
    • stø ei god sak;
    • det blir mi sak;
    • gjere sakene sine bra;
    • bland deg ikkje opp i mine saker
  7. Døme
    • slik står sakene no
  8. det eigenlege, verkelege tilhøvet
    Døme
    • saka er den at …;
    • det er det som er saka
  9. gjenstand, ting
    Døme
    • saker og ting;
    • set sakene dine her;
    • ikkje rot i sakene mine

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noko utanom det vanlege
  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • ei smal sak
    noko som er lett å ordne
  • ei ærleg sak
    noko ein kan stå for
    • det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
  • for den saks skuld
    viss ein skal nemne det òg;
    for den del
    • bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
  • gjere felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke beint ut om noko
  • gå til sak
    saksøkje, melde (3, 1)
    • dei gjekk til sak mot kommunen
  • inga sak
    lett oppgåve
    • det er inga sak å klive opp dette fjellet
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • sjå ei sak frå begge/fleire sider
    vurdere eit tilhøve grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • søte saker
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett
  • vere så si sak
    ikkje vere utan vågnad;
    ikkje vere enkelt
Artikkelside

sakne

sakna

verb

Opphav

norrønt sakna; samanheng med sake (3

Tyding og bruk

  1. vere utan;
    mangle
    Døme
    • ikkje sakne nokon ting;
    • eg saknar ein skikkeleg kniv til dette arbeidet;
    • dei sakna opplysningar
  2. oppdage at ein har mista noko, at noko er borte
    Døme
    • sakne lommeboka si;
    • to ungdomar er sakna i fjellet
    • brukt som substantiv:
      • dei sakna er funne
  3. kjenne ein (sår) lengt etter noko eller nokon
    Døme
    • sakne vener;
    • vere sårt sakna
Artikkelside
Side 2 av 71