Bokmålsordboka
oppslutte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppslutte | oppslutter | oppslutta | har oppslutta | oppslutt! |
| oppsluttet | har oppsluttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppslutta + substantiv | oppslutta + substantiv | den/det oppslutta + substantiv | oppslutta + substantiv | oppsluttende |
| oppsluttet + substantiv | oppsluttet + substantiv | den/det oppsluttede + substantiv | oppsluttede + substantiv | |
| den/det oppsluttete + substantiv | oppsluttete + substantiv | |||
Betydning og bruk
i kjemi: overføre et uløselig eller tungt løselig stoff til løselig form