Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

eldstebror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste bror i en søskenflokk
  2. medlem av ledelsen i enkelte religiøse samfunn;
    jamfør eldsteråd

lillebror

substantiv hankjønn

Opphav

av liten

Betydning og bruk

yngre bror;

kjødelig

adjektiv

Betydning og bruk

som har felles avstamning
Eksempel
  • min kjødelige bror

hubro

substantiv hankjønn

Opphav

av hu (2 og bror

Betydning og bruk

stor, spraglet gulbrun og mørkebrun ugle med store fjærtopper på hodet;
Bubo bubo

forse seg på

Betydning og bruk

Se: forse
  1. ta feil av
    Eksempel
    • forse seg på sin upålitelige bror
  2. bli for opptatt av;
    henge seg opp i
    Eksempel
    • forse seg på bagateller

førstefødselsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Betydning og bruk

  1. fortrinnsrett til en førstefødt
    Eksempel
    • bibelens fortelling om Esau som solgte førstefødselsretten til sin bror for et måltid linser
  2. i overført betydning: fortrinnsrett eller privilegium basert på erfaring, styrke eller lignende
    Eksempel
    • anklage partiet for å selge sin politiske førstefødselsrett for en skål linser

hevne

verb

Opphav

norrønt hefna

Betydning og bruk

  1. gjengjelde noe vondt eller krenkende;
    ta hevn
    Eksempel
    • drapet måtte hevnes;
    • hevne et nederlag;
    • hevne seg på noen
  2. skaffe noen oppreisning ved hevn
    Eksempel
    • han kom for å hevne sin bror

Faste uttrykk

  • det hevner seg
    det vil føre til ulykke;
    det straffer seg
    • det hevner seg å være uærlig

helbror, heilbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bror som har samme mor og far som en selv;
til forskjell fra halvbror

halvbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bror som en har bare felles mor eller felles far med;
jamfør halvsøsken

minoritt

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (frater) minor ‘mindre (bror)'

Betydning og bruk

Nynorskordboka 36 oppslagsord

hubro

substantiv hankjønn

Opphav

av hu og bror

Tyding og bruk

særs stor, spragla mørkebrun og gulbrun ugle med store fjørtoppar på hovudet;
Bubo bubo

einaste

adjektiv

Opphav

superlativ av eine (2

Tyding og bruk

  1. som det ikkje finst fleire av
    Døme
    • den einaste bror min;
    • det einaste rette;
    • dei einaste kommunane utan eigedomsskatt
    • brukt som substantiv
      • det einaste var om …;
      • dei var dei einaste ho kunne snakke med om dette
  2. brukt forsterkande: einskild, einstaka
    Døme
    • ikkje ein einaste gong;
    • i eit einaste jafs;
    • kvar einaste dag

førstefødselsrett, fyrstefødselsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

  1. førerett (1 som ein førstefødd har
    Døme
    • historia i bibelen om Esau som selde førstefødselsretten til bror sin for ei skål med linser
  2. i overført tyding: førsterett eller privilegium basert på erfaring, styrke eller liknande
    Døme
    • partiet hadde så å seie førstefødselsretten i denne saka, men selde den for ingenting

heimsøkje, heimsøke

heimsøkja, heimsøka

verb

Opphav

norrønt heimsǿkja ‘vitje’

Tyding og bruk

  1. straffe eller prøve med ulykke, motgang eller liknande
    Døme
    • Gud vil heimsøkje dei for syndene deira
  2. om ulykke, plage, motgang: råke (2, plage (2
    Døme
    • bli heimsøkt av ei ulykke;
    • landet var heimsøkt av eit jordskjelv;
    • dei vonde minna heimsøkte han med jamne mellomrom
  3. om spøkjelse, ånd eller liknande: oppsøkje ein person eller ein stad, særleg for å plage eller hemne seg
    Døme
    • bli heimsøkt av ei vond ånd;
    • ho blir stadig heimsøkt av sin avlidne bror
    • brukt som adjektiv
      • heimsøkte hus

heilbror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bror som har same mor og far som ein sjølv;
til skilnad frå halvbror

attan

adverb

Opphav

norrønt aptan, aftan

Tyding og bruk

  1. Døme
    • der attan kjem bror vår
  2. bakantil (2), på eller ved baksida
    Døme
    • vere skiten både attan og framan
  3. brukt som preposisjon: attanfor (1)
    Døme
    • sopelimen står attan døra

minoritt

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (frater) minor ‘mindre, ringare (bror)'

Tyding og bruk

syskenbarn, søskenbarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt systkinabǫrn fleirtal

Tyding og bruk

  1. barn til onkel eller tante åt ein sjølv; jamfør fetter og kusine
  2. barn til syster eller bror

tilhøyre

tilhøyra

verb

Tyding og bruk

Døme
  • bilen han bruker, tilhøyrer bror hans

trillingbror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bror til ein som er trilling