Bokmålsordboka
eldste
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eldste | eldsten | eldste | eldstene |
Betydning og bruk
- om utenlandske eller bibelske forhold: de som styrer
Eksempel
- yppersteprestene, de eldste og de skriftlærde
- medlem av et styrende organ i visse kirkesamfunn