Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

monument

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av monere ‘minne på’

Betydning og bruk

historisk bevis
Eksempel
  • reise et monument over en stor kunstner;
  • brua står der som et monument over en feilslått politikk
Artikkelside

varetektsfengsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fengsling av en som er mistenkt for lovbrudd for at han eller hun ikke skal forspille bevis før dommen er avsagt
  2. fengsel for varetektsfanger
Artikkelside

klausulere

verb

Betydning og bruk

legge klausul på
Eksempel
  • viktige bevis i saken er klausulert
Artikkelside

kvittering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • låne noe mot kvittering
  2. skriftlig bevis på at noe er mottatt eller betalt
    Eksempel
    • ta vare på kvitteringen;
    • kvitteringen gjelder som garanti
Artikkelside

kvittere

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin, opprinnelig av latin quietus ‘rolig’; jamfør kvitt (2

Betydning og bruk

  1. gi skriftlig bevis for at noe er betalt eller mottatt
    Eksempel
    • kvittere for varene
  2. gjøre gjengjeld
    Eksempel
    • kvittere for en uforskammethet med en ørefik;
    • hun kvitterte for applausen med et ekstranummer

Faste uttrykk

  • kvittere ut
    • få levert mot kvittering
      • kvittere ut en sending på postkonteret
    • gjøre seg ferdig med
      • regjeringen skulle kvittere ut en løsning
Artikkelside

fagbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bevis for avlagt fagprøve
Artikkelside

indirekte bevis

Betydning og bruk

  1. i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart
Artikkelside

indisium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin indicium ‘tegn, merke’; jamfør indikere

Betydning og bruk

forhold eller omstendighet som indirekte kan tjene som bevis på noe;
Eksempel
  • bli dømt på indisier;
  • et sterkt indisium
Artikkelside

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikke rett’

Betydning og bruk

  1. ikke direkte;
    som skjer gjennom mellomledd
  2. som ikke uttrykkes direkte, men må forstås ut fra sammenhengen
    Eksempel
    • han kom med indirekte anklager mot kollegaene

Faste uttrykk

  • indirekte belysning
    lys som blir reflektert
  • indirekte bevis
    • i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart
  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som en ikke kan skyte direkte i mål, men som må innom en annen spiller først
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
  • indirekte skatt
    skatt (3) som ikke er lagt på inntekt, for eksempel toll og avgifter
  • indirekte tale
    det å gjengi med egne ord noe som tidligere er sagt eller skrevet
  • indirekte valg
    valg gjennom valgmenn
Artikkelside

indisiebevis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: bevis som ikke direkte beviser et forhold, men bygger på indisier
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

bevismateriale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

materiale som tener som bevis (1) i ei rettssak
Døme
  • slette bevismateriale frå pc-en
Artikkelside

bevisbyrd, bevisbyrde

substantiv hokjønn

Opphav

etter latin onus probandi

Tyding og bruk

plikt til å skaffe bevis (1)
Døme
  • kunden sit med bevisbyrda
Artikkelside

aposteriorisk

adjektiv

Uttale

aposterioˊrisk

Opphav

frå latin ‘det som er etter’

Tyding og bruk

som byggjer på empirisk røynsle;
til skilnad frå apriorisk;
jamfør a posteriori
Døme
  • levere eit aposteriorisk bevis
Artikkelside

dokument

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘(lærerikt) døme, prov’; av dosere (1

Tyding og bruk

  1. skriftleg utgreiing som kan brukast som bevis;
    Døme
    • eit historisk dokument;
    • dokument i ei straffesak;
    • kjøpekontrakten er eit viktig dokument
  2. elektronisk tekst som kan lagrast og redigerast ved hjelp av eit tekstbehandlingsprogram
Artikkelside

beviseleg, bevisleg

adjektiv

Uttale

beviˊseleg; beviˊsleg

Opphav

frå lågtysk bewislik

Tyding og bruk

som det finst bevis for;
Døme
  • ei beviseleg underbudsjettering
  • brukt som adverb
    • talet er beviseleg gale
Artikkelside
Side 2 av 7