Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
111 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
hårstell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stell eller pleie av håret
Eksempel
pleieren hjelper de eldre med tannpuss og hårstell
Artikkelside
morgenstell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stell
(1)
om morgenen
Eksempel
ta morgenstellet bak et skjermbrett
;
drikke kaffe etter morgenstellet i fjøset
Artikkelside
manikyr
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
manus
‘hånd’ og
cura
‘omsorg’
Betydning og bruk
stell av hender, særlig av negler
;
jamfør
pedikyr
Artikkelside
kveldsstell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stell om kvelden, særlig i fjøs med melking og annet
Artikkelside
kroppspleie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pleie og stell av kroppen
Artikkelside
hudpleie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stell
(1)
eller pleie av huden
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe
,
holde
Eksempel
ta boka
;
ta fatt i, på noe
–
se
fatt
(
2
II)
;
ta av en vare til noen en kjenner
–
holde unna, reservere
;
ta av, på seg trøya
–
kle av, på seg
;
ta til våpen
i overført betydning
:
ta ordet
;
ta opp til drøfting
;
ta i ed
;
ta til nåde
–
se
nåde
(
1
I
, 4)
;
ta til orde, gjenmæle
–
se
ord
;
ta seg sammen
–
se
sammen
i faste
uttrykk
ta feil, ta sjanser
;
ta tak i noen
slakte
,
drepe
Eksempel
ta grisen i morgen
;
ta en angiver
–
likvidere
;
ta livet av noen
;
ta knekken på noen
;
ta noen av dage
–
se
dag
(1)
røre, komme i berøring med
Eksempel
ta i, på noe
;
ta seg på låret, for pannen
;
ta forsiktig på noen
–
behandle
;
ikke ta i et ratt i ferien
–
komme nær
;
flyet tar bakken, vannet
;
de tar land lenger mot nord
om virkningen:
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola, vinden tar godt
;
oppstigningen tar på kreftene
–
røyner på
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
det tar seg dårlig ut
–
gjør et dårlig inntrykk
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III)
Eksempel
de tok trappa i to sprang
;
sjekta tar sjøen best
;
et menneske som tar alt med en gang
–
mestrer, lærer
i overført betydning
:
ta det med ro, med et smil
;
ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig
;
de tok henne for en annen
i
uttrykk
som
strengt tatt, i det hele tatt
bruke
ta noe som, til mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
;
ta et bilde
ta jernpiller, tran
;
ta seg en dram, matbit
–
fortære; nyte
skaffe, tilegne seg
ta hjem varer
;
sitatet er tatt fra Bjørnson
–
hentet
;
faen ta deg!
ta noen med det gode
fange
(
3
III)
,
pågripe
Eksempel
tyvene ble tatt (til fange)
;
ta noen på fersk gjerning
–
se
fersk
(1)
;
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
ta ballen (på hælen, i lufta)
vinne
(
3
III)
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
;
ta seg den frihet å gå ut en tur
;
de tok inn kr 5000 på loppemarkedet
–
tjente
;
ta høy rente, kr 25 for turen
–
kreve
i overført betydning
:
turen tar en uke
–
varer
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
–
styrer
ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
Eksempel
ta en by, festning
;
ta roret
;
ta over styre og stell
;
ta kommandoen, makten i landet
;
ta med vold
;
han tok henne
–
hadde samleie med
stjele
ta lommeboka fra en
;
ta andres ideer
;
nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta hevn
;
ta igjen en gave
;
hvor skal jeg ta penger fra?
ta noe i arv, i besittelse
;
ta form, skade
få
(
2
II)
ta varsel, mot til seg
;
ta lærdom av noe
;
ta det en kan få
;
ta imot juling
–
motta
;
ta post i barneskolen
;
ta kongsnavn
;
ta doktorgraden
;
ta følgene
;
ta noe på sin kappe
;
ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave
–
påta seg, overta
;
ta plass
–
innta
velge
Eksempel
hva for lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen til hustru, konge, soldat
;
ta en i tjeneste hos seg
;
han tok henne for pengenes skyld
om ektefelle
eller
kjæreste:
hver tar sin, så tar jeg min
–
fra barnelek
;
du tar vel en sjekk?
–
godtar som betalingsmiddel
;
ta som vitne
–
anta
;
ta til skogs, til venstre
;
ta veien over heia
sammen med et annet verb
eller
for eksempel
et verbalsubstantiv: begynne
Eksempel
ta til å regne
;
ta til med hogsten
;
ta fyr
;
jeg tar og går ut
gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
Eksempel
ta til lua
;
ta seg en tur
–
røre på seg
;
ta telefonen
–
svare
;
ta temperaturen, mål
–
måle
;
ta inn kjolen i livet
;
ta toget
–
reise med
;
ta fram glassene
fjerne
(
2
II)
ta blindtarmen
;
ta vekk noe
;
han ble tatt av saken
–
fikk ikke arbeide med den lenger
;
skogen tar av for vinden
–
skjermer for
;
vinden tar av
–
avtar, spakner
;
ta av 3 kg
–
bli slankere
;
flyet tar av
–
(etter
engelsk
) letter
i overført betydning
:
det var i fjor at salget virkelig tok av
–
begynte å stige for alvor, nådde de store høyder
;
ta skipet inn fjorden
–
føre
;
ta los om bord
i overført betydning
:
Faste uttrykk
ta ad notam
merke seg, legge seg på minne
ta det tungt
la (noe) gå innpå seg
ta en et tak
refse (noen)
ta en for seg
formane (noen)
ta igjen
gjøre motstand
ta igjen
nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
ta igjen
gjøre motstand
ta imot
motta, fange opp
ta i
anstrenge seg, gjøre en innsats
ta lett på
ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
ta med fatning
reagerte ikke sterkt
ta med seg
føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
ta noe innover seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
ta på ordet
gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
ta på senga
komme overraskende på (noen)
ta rede på
finne ut (noe)
ta seg av noen
ha omsorg for
ta seg av noe
gjøre, utføre
ta seg til rette
få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
ta seg til
foreta seg
ta seg ut
(etter
engelsk
) drive seg til det ytterste
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
ta seg
bli drektig
ta til orientering
oppfatte, merke seg
ta til takke med
(måtte) være fornøyd med
ta til vettet
besinne seg
Artikkelside
smått stell
Betydning og bruk
dårlige greier
;
Se:
stell
Artikkelside
håndpleie
,
handpleie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stell av hender, særlig neglene
;
manikyr
Artikkelside
hagestell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stell
(1)
i hagen
;
hagearbeid
Artikkelside
Nynorskordboka
69
oppslagsord
krøterstell
,
krøtterstell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stell av husdyr
Artikkelside
larv
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uheiderleg handling eller framferd
;
dårleg arbeid
;
slurv
(
2
II)
Døme
det er berre larvet på han
smått stell
Døme
det er berre larv med dei
Artikkelside
hårstell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stell eller pleie av håret
Døme
pleiaren hjelper dei eldre med tannpuss og hårstell
Artikkelside
morgonstell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stell
(1)
om morgonen
Døme
morgonstellet av pasientane på sjukehuset
;
morgonstellet i fjøset
Artikkelside
manikyr
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
manus
‘hand’ og
cura
‘omsut’
Tyding og bruk
stell av hender, særleg neglene
;
jamfør
pedikyr
Artikkelside
forpleiing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å passe på og stelle med nokon
;
pleie
(
1
I)
,
pass
(
4
IV)
,
stell
(2)
Døme
ta nokon i forpleiing
;
få god forpleiing
;
ha ein hest i forpleiing
mat og drikke, ofte til gjester og arbeidsfolk
;
kost
(
3
III
, 1)
,
pensjon
(2)
Døme
ha full forpleiing om bord i skipet
Artikkelside
kveldsstell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stell om kvelden,
særleg
i fjøs med mjølking og anna
Artikkelside
kroppspleie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pleie og stell av kroppen
Artikkelside
knuslete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
gjerrig
(1)
,
knipen
Døme
knuslete
stell
Artikkelside
jøye
1
I
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje støkk, overrasking, oppskaking
eller liknande
Døme
å jøye, for eit stell!
Faste uttrykk
jøye meg
brukt for å uttrykkje støkk, overrasking, oppskaking
eller liknande
å jøye meg, korleis skal dette gå!
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100