Bokmålsordboka
manikyr
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en manikyr | manikyren | manikyrer | manikyrene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin, av manus ‘hånd’ og cura ‘omsorg’Betydning og bruk
stell av hender, særlig av negler;
jamfør pedikyr