Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • godvær, klarvær, regnvær, sommervær, vintervær;
    • pent, stygt, kaldt, varmt, godt, dårlig, ustadig vær;
    • det er kaldt, varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • hendene i været!
    • stige til værs;
    • jenta har skutt i været – vokst raskt;
    • svare bort i været – meningsløst;
    • i hytt og vær – se hytt
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • gå, seile mot været
    • i overført betydning:
      • det følger et friskt vær med ham
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • ta været fra noen (og) hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast
Artikkelside

gisp

substantiv intetkjønn

Opphav

se gispe

Betydning og bruk

Eksempel
  • det gikk et gisp av forskrekkelse gjennom salen
Artikkelside

ånde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt andi m; jamfør ånd

Betydning og bruk

  1. det å puste, pust
  2. luft som pustes ut
    Eksempel
    • ha god, dårlig ånde

Faste uttrykk

  • holde i ånde
    holde (noen) i en spent og aktpågivende tilstand
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • bli spredt for alle vinder
    i alle retninger
  • i vinden
    populær
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
Artikkelside

vindpust

substantiv intetkjønn

Opphav

av pust (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • helt stille uten et vindpust
Artikkelside

tev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þefr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kjenne teven av noe(n) i nakken – ha noe(n) like bak seg
  2. særlig om vilt: teft, vær (3, 4)
    Eksempel
    • få teven av et dyr
  3. vond lukt, stank
    Eksempel
    • en stram, råtten tev
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • friske farger;
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)
Artikkelside

bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Betydning og bruk

  1. terrengskråning, særlig om side av en ås
    Eksempel
    • en bratt bakke;
    • vi gikk bakke opp og bakke ned;
    • huset ligger oppe i bakken
  2. Eksempel
    • falle i bakken
  3. rygg på forskjellige redskap;
    motsatt egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (2
    • gå i bakken med et smell;
    • syklisten gikk i bakken
  • gå nedover bakke med
    gå (sterkt) tilbake, bli svakere
    • det begynte å gå nedover bakke med økonomien;
    • livet skled utfor bakke
  • legge i bakken
    bringe til liggende stilling på bakken, takle;
    overvinne (i slåssing)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på bar bakke
    uten nødvendige ressurser;
    uten kunnskap
    • begynne på bar bakke;
    • politiet står på bar bakke i etterforskningen
  • sette på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet ble satt på bakken etter en teknisk svikt
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg en pust i bakken
    ta seg en pause
Artikkelside

aura

substantiv hankjønn

Opphav

av latin aura ‘pust, luftdrag’

Betydning og bruk

  1. utstråling eller stemning som karakteriserer en person, en gjenstand eller et sted
    Eksempel
    • en aura av makt;
    • ha en aura av mystikk omkring seg;
    • et rom med en aura av noe betydningsfullt
  2. i parapsykologi eller lignende: felt av (åndelig) energi som omgir mennesker, dyr og planter, og som enkelte personer kan merke eller se
    Eksempel
    • analysere auraen;
    • auraen måles i farger
  3. i medisin: forvarsel i form av sanseinntrykk, særlig før migrene- eller epilepsianfall
Artikkelside

animisme

substantiv hankjønn

Uttale

animisˊme

Opphav

av latin anima ‘pust, ånde, sjel’

Betydning og bruk

tro på at alt i naturen har sjel
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå nord;
    • vinden står (på) frå vest;
    • ha vinden i ryggen, i sida;
    • leggje båten opp i vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • snar som ein vind;
    • mild, veik, flau vind;
    • hard, sterk vind;
    • ha vind i segla – òg: ha framgang;
    • snu kappa etter vinden – sjå kappe (2
  2. Døme
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • ein segls vind
    vind som fyller seglet, jamn vind
  • i vinden
    populær, omtykt
  • sjå kva veg vinden blæs
    òg: skjøne korleis noko utviklar seg
  • sleppe ein vind
    fise, fjerte
  • spreidd for alle vindar
    i alle retningar
Artikkelside

gisp

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå gispe

Tyding og bruk

Artikkelside

dyspne, dyspné

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dys- og pnoe ‘pust’; jamfør dys-

Tyding og bruk

vanskar med å puste;
Artikkelside

vindpust

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av pust (2

Tyding og bruk

Døme
  • heilt stille utan ein vindpust
Artikkelside

tev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þefr ‘tev, smak’

Tyding og bruk

  1. pust (1, ande(drag)
    Døme
    • dra, halde, miste teven;
    • ta teven frå nokon;
    • kjenne teven av noko(n) i nakken
  2. vêr, teft (av vilt)
    Døme
    • få teven av byttet – snuse opp, kome på spor av
  3. (vond) lukt, stank
    Døme
    • illtev;
    • råtev;
    • ein stram, roten tev
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • friske fargar;
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • han var ein frisk kar
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)
Artikkelside

bakke 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Tyding og bruk

  1. terrengskråning, særleg om sida av ein ås eller haug
    Døme
    • ein bratt bakke i vegen;
    • gå opp bakken;
    • huset låg oppi bakken
  2. Døme
    • dette i bakken;
    • miste noko i bakken
  3. rygg på ymse bitjern;
    motsett egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • bere utfor bakke med
    gå (sterkt) attende, bli svakare;
    gå ille
    • det ber utfor bakke med økonomien;
    • livet gjekk utfor bakke etter ulykka
  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (3
    • gå i bakken med eit smell;
    • fleire stillas gjekk i bakken under stormen
  • leggje i bakken
    bringe til liggjande stilling på bakken, takle;
    vinne over (i slåsting)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på berr bakke
    utan naudsynte ressursar;
    utan kunnskap
    • familien stod på berr bakke etter flaumen;
    • politiet står på berr bakke i etterforskinga
  • setje på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet vart satt på bakken etter ein teknisk svikt;
    • selskapet har vorte tvunge til å setje fleire pilotar på bakken
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause
Artikkelside

aura

substantiv hankjønn

Opphav

av latin aura ‘pust, luftdrag’

Tyding og bruk

  1. utstråling eller stemning som karakteriserer ein person, ein gjenstand eller ein stad
    Døme
    • ein aura av makt;
    • ha ein aura av mystikk kring seg;
    • eit hotell med ein aura av gammal luksus
  2. i parapsykologi eller liknande: felt av (åndeleg) energi som omgjev menneske, dyr og planter, og som enkelte personar kan merke eller sjå
    Døme
    • analysere auraen;
    • auraen målast i fargar
  3. i medisin: førevarsel i form av sanseinntrykk, særleg før migrene- eller epilepsianfall
Artikkelside

ande 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt andi

Tyding og bruk

  1. luft som ein andar ut og inn;
    Døme
    • frisk, dårleg, vond ande;
    • dra anden;
    • sjå sin eigen ande i kaldt vêr;
    • ta anden frå ein
  2. det å ande (2, 1), puste
    Døme
    • ha tung ande
  3. lint og veikt luftdrag
    Døme
    • ein ande av vind over tunet
  4. i religiøst mål: guddomleg kraft, særleg om den tredje personen i guddomen;
    jamfør ånd
    Døme
    • Den heilage ande

Faste uttrykk

  • gje opp anden
    døy
    • den gamle karen gav opp anden til slutt
  • halde i ande
    halde (nokon) i ein merksam eller spent tilstand
    • media held politikarane i ande
Artikkelside

animisme

substantiv hankjønn

Uttale

animisˊme

Opphav

av latin anima ‘pust, ande, sjel’

Tyding og bruk

tru på at alt i naturen har sjel
Artikkelside
Side 2 av 3