Avansert søk

1672 treff

Bokmålsordboka 941 oppslagsord

vi

pronomen

Opphav

jamfør norrønt vit ‘vi to’ ellers vér, dativ, akkusativ oss; vi trolig påvirket av svensk og dansk

Betydning og bruk

  1. brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall;
    jamfør vår (2
    Eksempel
    • se på oss;
    • stakkars oss!
    • vi arbeidere;
    • vi som er her;
    • alle vi som bor her;
    • vi to
    • på vegne av en institusjon, et firma og lignende:
      • vi takker for forespørselen
    • allmenngjørende:
      • vi finner alltid unntakdet fins
    • brukt om nasjonen:
      • vi røyker mindre
    • som substantiv:
      • det store videt store flertallet
  2. for 1. person entall: kongelig flertall
    Eksempel
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talere, journalister og lignende:
      • først vil vi ta for oss
    • ofte spøkefullt, ironisk:
      • nå skal vi se
  3. 2. person entall (eller flertall), særlig til barn:
    Eksempel
    • kom skal vi ta tran

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier, hellige, innvie
    Eksempel
    • bli viet til prest
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • bruke, gi (hele sin arbeidskraft)
      • vie livet sitt til vitenskapen;
      • vie seg til kunsten;
      • utstillingen var viet norske produkterkonsentrert om
    • vise (2, ofre
      • bli viet mye oppmerksomhet
  2. forene i ekteskap, ektevie
    Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården

relativisere

verb

Betydning og bruk

gjøre avhengig av forholdene
Eksempel
  • skal vi godta at etiske prinsipper relativiseres?

grual

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som (ofte) gruer seg;
    bekymret, angstfull
    Eksempel
    • hun blir stadig mer grual
  2. som en gruer seg til;
    skremmende, fryktet;
    uønsket, ufyselig
    Eksempel
    • vi utsatte det gruale møtet;
    • det var grualt å ta til med oppvasken

gruppemøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. møte i en gruppe
    Eksempel
    • de pårørende deltok på flere gruppemøter
  2. møte i et partis gruppe av representanter i forkant av et politisk møte
    Eksempel
    • vi har enda ikke hatt gruppemøte om saken;
    • partiet skal ha gruppemøte på torsdag

groovy

adjektiv

Uttale

gruˊvi

Betydning og bruk

preget av rytmisk energi og framdrift;
som har groove (1
Eksempel
  • de spiller groovy jazz

grunnopplæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. trettenårig skolegang som består av tiårig grunnskole og treårig videregående opplæring
    Eksempel
    • i Norge har vi trettenårig grunnopplæring
  2. grunnleggende opplæring i fag eller ferdighet
    Eksempel
    • få grunnopplæring i førstehjelp;
    • det er behov for militær grunnopplæring og skytetrening

grunnsyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnleggende syn eller oppfatning;
Eksempel
  • partiets grunnsyn;
  • vi har et grunnsyn og regler som må følges

grunning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de fleste overflater i tre krever grunning før maling;
    • komme i gang med grunningen
  2. dekkende lag av maling som påføres direkte på underlaget, og som danner et grunnlag for de neste strøkene;
    Eksempel
    • vi valgte en vannbasert grunning

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene

Nynorskordboka 731 oppslagsord

vi, me

pronomen

Opphav

truleg med innverknad frå svensk og dansk, me truleg av norrønt mit ‘vi to’, jamfør òg norrønt vit, mit ‘vi to’, vi; oss dativ og akkusativ av norrønt vér, mér ‘vi’

Tyding og bruk

  1. brukt av talaren om seg sjølv og alle i nærleiken, i same stilling og liknande: 1. person fleirtal; jamfør vår (2
    Døme
    • vi to;
    • vi som er her;
    • vi arbeidarar;
    • stakkars oss!
    • hjelp oss!
    • tenk litt på oss
    • brukt på vegner av ein institusjon, eit firma og liknande
      • vi takkar for førespurnaden
    • allmenngjerande
      • vi finn alltid unnatakdet finst
    • som substantiv
  2. brukt for 1. person eintal som kongeleg fleirtal
    Døme
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talarar, journalistar og liknande
      • først vil vi nemne
    • ofte skjemtande
      • no skal vi sjå
  3. særleg til barn eller pasient;
    brukt i staden for du, de
    Døme
    • kom skal vi ta tran;
    • korleis har vi det i dag?

Faste uttrykk

  • det store vi
    det store fleirtalet

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
    Døme
    • bli vigd til prest, misjonær;
    • vie boka til minnet åt foreldraknyte
  2. Døme
    • dei vart vigde av presten, vigselmannen

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    verte gravlagd på kyrkjegarden

rekke 3

rekka

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Tyding og bruk

  1. nå heilt fram til
    Døme
    • rekke opp til taket;
    • gardinene rakk ikkje ned til golvet
  2. ha tid til
    Døme
    • eg rekk ikkje å reagere;
    • vi rakk ein matbit før vi fór;
    • eg har ikkje rokke å skifte
  3. kome fram til i tide
    Døme
    • rekke toget;
    • dei rakk fram før kvelden
  4. være nok
    Døme
    • suppa rakk til alle som ville smake;
    • pengane rekk til ein bussbillett

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
  • rekke til
    strekke til
    • pengane rakk ikkje til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar

relativisere

relativisera

verb

Tyding og bruk

løyse frå faste reglar
Døme
  • vi må ikkje relativisere ugjerningane under krigen

grunnlegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vi vil prøve å tidfeste grunnlegginga av byen

grotte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av italiensk grotta, av mellomalderlatin grupta; same opphav som krypt

Tyding og bruk

(stor) hole i fjell
Døme
  • vi søkte ly frå stormen i ei grotte

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • grovt sandpapir;
    • grovt brød;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer

griseri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. søl, skit, kliss, ureinske;
    Døme
    • turistane legg igjen mykje søppel og griseri i parken;
    • mamma meiner at snus er noko griseri
  2. noko snuskete og usømeleg;
    Døme
    • slikt griseri driv vi ikkje med her i huset

gris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gríss

Tyding og bruk

  1. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    tamsvin
    Døme
    • halde gris og sau;
    • slakte grisen til jul;
    • feit som ein gris
  2. ureinsleg eller slurven person
    Døme
    • ikkje søl slik, din gris!
  3. uanstendig eller umoralsk person
    Døme
    • ein gammal gris
  4. kortspel for barn
    Døme
    • skal vi spele gris?

Faste uttrykk

  • alt går i grisen
    uttrykk for ikkje å vere kresen
  • fy til grisen
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til grisen, så kjedeleg det er!
  • hyle/skrike som ein stukken gris
    skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
  • ikkje likne grisen
    vere uakseptabel eller forkasteleg;
    vere dårleg eller meiningslaus
    • dette liknar ikkje grisen!

groovy

adjektiv

Uttale

gruˊvi

Tyding og bruk

prega av rytmisk energi og framdrift;
som har groove (1
Døme
  • songen er veldig groovy