Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
296 treff

Bokmålsordboka 150 oppslagsord

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Betydning og bruk

  1. husdyr (som fins i ulik størrelse, farge, fasong og atferd) som holdes som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som kan brukes til jakt eller andre oppgaver;
    Canis familiaris
    Eksempel
    • en bjeffende hund;
    • gå tur med hunden;
    • hunder med rolig gemytt;
    • hundene gjødde av full hals;
    • bli fradømt retten til å holde hund
  2. brutal eller foraktelig person, også brukt som skjellsord
    Eksempel
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (2
    Eksempel
    • fy hunden for et vær!
    • hunden ta det!
  4. brukt i navn på stjernebilde som kan minne om en hund (1)
    Eksempel
    • Store hund;
    • Lille hund

Faste uttrykk

  • der ligger hunden begravet
    dette er den egentlige grunnen;
    dette er forklaringen
  • en hund etter
    svært lysten på;
    gal etter
    • være en hund etter sigaretter;
    • han var en hund etter å reise
  • en vittig hund
    en vittig, morsom person
  • gale hunder får revet skinn
    den som er uvøren, får svi for det
  • gå i hundene
    gå til grunne, forkomme
  • ikke skue hunden på hårene
    ikke dømme noen etter det ytre
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • som en hund
    brukt for å forsterke noe negativt: veldig, svært
    • være lydig som en hund;
    • jeg angrer som en hund;
    • han frøs som en hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • de levde som hund og katt
Artikkelside

pryle

verb

Opphav

av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’

Betydning og bruk

slå som straff;
gi juling;
  • brukt som adjektiv:
    • se ut som en prylt hund
Artikkelside

puddel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk pudeln ‘plaske’, fordi hunden tidligere ble brukt som apportør i vann

Betydning og bruk

hund av en europeisk rase med ullaktig pels
Artikkelside

præriehund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nordamerikansk gnager av slekta Cynomys i ekornfamilien som gjør lik en hund
Artikkelside

puss 4

interjeksjon

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

tilrop til hund for å hisse den opp
Eksempel
  • puss, ta han!
Artikkelside

dalmatiner

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet på landskapet Dalmatia

Betydning og bruk

hund av korthåret rase med hvit bunnfarge og mørke flekker
Artikkelside

riesenschnauzer

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsensjnaoser; riˊsensjnaotser

Opphav

fra tysk ‘kjempeschnauzer’

Betydning og bruk

stor, strihåret hund av tysk rase
Artikkelside

fôrhund, forhund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund som er satt bort til fôring
Artikkelside

los 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘løs’, opprinnelig kommandoord til en hund når den slippes løs

Betydning og bruk

det at en jakthund gir hals når den forfølger vilt
Eksempel
  • få los;
  • losen gikk oppi lia
Artikkelside

polarhund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund av raser som har vært brukt av arktiske folkeslag, for eksempel grønlandshund og sibirsk husky
Artikkelside

Nynorskordboka 146 oppslagsord

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvørden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
Artikkelside

puddel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk pudeln ‘plaske’, av di hunden før vart brukt til å hente skote vilt i vatn

Tyding og bruk

hund av europeisk rase med ull-liknande pels
Artikkelside

pryle

pryla

verb

Opphav

av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’

Tyding og bruk

slå som straff;
gje juling;
  • brukt som adjektiv:
    • sjå ut som ein prylt hund
Artikkelside

puss 4

interjeksjon

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

tilrop til hund for å eggje han opp
Døme
  • puss, ta han!
Artikkelside

dalmatinar

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på landskapet Dalmatia

Tyding og bruk

hund av korthåra rase med kvit botnfarge og mørke flekker
Artikkelside

dachs, daks

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘grevling’

Tyding og bruk

hund av ein tysk hunderase med lang kropp og korte bein
Artikkelside

fôrhund, forhund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund som er sett bort til fôring
Artikkelside

riesenschnauzer

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsensjnaoser; riˊsensjnaotser

Opphav

frå tysk ‘kjempeschnauzer’

Tyding og bruk

stor, strihåra hund av tysk rase
Artikkelside

lovleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt lǫgligr; av lov (1

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med lova;
    tillaten
    Døme
    • eit lovleg vedtak;
    • det er ikkje lovleg å ha med seg hund inn i landet;
    • bruke alle lovlege middel
  2. Døme
    • lovleg forfall

Faste uttrykk

  • i lovleg ærend
    • i embets medfør
    • utan lumske planar
      • vere ute i lovleg ærend
Artikkelside

los 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘laus’, opphavleg kommandoord til ein hund når ein slepper han laus

Tyding og bruk

det at ein jakthund gøyr når han forfølgjer vilt
Døme
  • få los;
  • losen gjekk oppi lia
Artikkelside
Side 1 av 15